Hvorfor du kanskje bryr deg om altfor mye

Mark Manson var blogger da han i 2016 ga ut boka med tittelen ingen glemmer. Den ble solgt i millioner, og lest av mange som aldri ville ha kjøpt en bok om verdier. Det er det den er.

Tittelen gjør en jobb her, og det er verdt å si rett ut: den lover likegyldighet og leverer det motsatte. Boka handler ikke om å slutte å bry seg. Den handler om at du bryr deg om for mye, og at det er grunnen til at du har det dårlig.

Du kan ikke bry deg om alt

Kjernen er et budsjett. Du har begrenset med omsorg, tid og oppmerksomhet, og det meste av det vi bruker det på – hva andre tenker, småting som går galt, om vi ligger foran eller bak naboen – fortjener det ikke.

Budsjettet, og hvor det faktisk går

Alt som kan oppta degNyheter, andres meninger, kø, tapte kamper, kommentarfelt, sammenligninger.

Det du faktisk bruker det påOfte det som roper høyest, ikke det som betyr mest.

Det som fortjener detNoen få ting. Manson mener listen er kortere enn de fleste tror.

Manson snur også om på den positive tenkningen, og det er bokas mest originale enkeltgrep.

Tilbakevirkningsloven

1. 1Du vil ha det bedreHelt rimelig utgangspunkt.
2. 2Du jakter på detLeser, prøver, streber.
3. 3Jakten minner deg på mangelenÅ strebe etter noe forutsetter at du ikke har det.
4. 4Du føler deg verreIkke av det som mangler, men av å måle deg mot det.
5. 5Du prøver hardereOg sirkelen strammer seg til.

Problemer byttes, ikke fjernes

Et liv uten problemer finnes ikke, og løsningen på ett problem er som regel et nytt. Det er ikke pessimisme – det er en anbefaling om å velge problemene med omhu.

Det spørsmålet som flytter noe

1. Det vanlige spørsmålet«Hva vil jeg ha?» Alle vil ha formen, karrieren, forholdet. Svaret skiller ingen fra andre.
2. Mansons spørsmål«Hvilken smerte er jeg villig til å tåle?» Hvem er villig til å trene når det er kjedelig, jobbe når ingen ser det, ha de vanskelige samtalene?
3. Det er svaret som avgjørDu får ikke det du ønsker deg. Du får det du er villig til å streve for.

Ansvar og skyld

Kanskje det mest nyttige skillet i boka, og det som er lettest å ta feil av.

To ord som blandes hele tiden

Skyld

Handler om fortiden

• Hvem forårsaket det
• Kan ligge hos noen andre
• Kan være helt utenfor din kontroll
• Endrer ingenting framover

Ansvar

Handler om det neste du gjør

• Hvordan du forholder deg til det nå
• Ligger alltid hos deg
• Ikke fordi det er rettferdig, men fordi ingen andre kan ta det
• Er det eneste som kan endre noe

Gode og dårlige verdier

Manson foreslår en test, og den er enkel nok til å brukes.

Mansons test på en verdi

Gode verdier

Du kontrollerer dem selv

• Ærlighet
• Nysgjerrighet
• Å stå for noe
• Basert på virkeligheten
• Sosialt konstruktive

Dårlige verdier

De avhenger av andre

• Popularitet
• Alltid å ha rett
• Å bli likt av alle
• Overtroiske eller destruktive
• Avhengige av noe utenfor deg

Det er også en grunn til at «å alltid ha rett» står på feil side, og den er verdt å trekke fram: verdien gjør det umulig å lære noe. Manson argumenterer for at usikkerhet er en forutsetning for utvikling – er du sikker, er det ingenting igjen å finne ut.

Døden som målestokk

Bokas siste kapittel er også dens alvorligste, og det skifter tone fullstendig.

Det meste du bekymrer deg for, betyr ingenting sett fra slutten.

Hvorfor Manson tar det med: han bruker døden som den ytterste testen på hva som fortjener oppmerksomheten din – et filter som er brutalt, men effektivt.
Hvor det kommer fra: han krediterer selv Ernest Becker, som argumenterte for at mye menneskelig atferd er forsøk på å etterlate seg noe som varer lenger enn kroppen.
Hva det gjør med resten av boka: uten dette kapitlet er den en samling råd. Med det blir den et argument om hva et liv er til for.

Kritikken

Det meste her er gammelt, og det er verdt å vite hvor det kommer fra.

Hvor ideene faktisk stammer fra

Ideen i boka	Hvor den kommer fra
Skill mellom det du kontrollerer og det du ikke kontrollerer	Stoisisme
Lidelse kommer av begjær	Buddhisme
Døden gir livet mening	Ernest Becker, som Manson selv siterer

Tonen er også et problem for mange – bannende, bombastisk, og av og til i strid med seg selv. En bok som insisterer på at du ikke er spesiell, bruker mye plass på forfatterens egne historier. En bok som advarer mot selvhjelpssjangerens løfter, er selv en selvhjelpsbok med et løfte i tittelen.

Og rådene er generelle nok til at de passer alle, som betyr at de ikke helt passer noen. «Velg bedre verdier» er vanskelig å være uenig i og vanskelig å gjøre noe med i morgen tidlig.

Hvem boka er for

Verdt å lese

Har aldri møtt ideene

• Ville aldri plukket opp en bok om stoisisme
• Trenger at noe er lest, ikke at det er presist
• Kjenner seg igjen i å bry seg om for mye

Hopp over

Har møtt dem før

• Har lest Epiktet, Seneca eller Marcus Aurelius
• Vil ha originalen framfor bearbeidelsen
• Blir mer irritert enn hjulpet av tonen

Hovedtemaer

• Å velge hva man bryr seg om, siden man ikke kan bry seg om alt
• Hvorfor jakten på det positive gjør oss ulykkelige
• Du er ikke spesiell, og det er en lettelse
• Problemer forsvinner ikke – de byttes ut med bedre problemer
• Gode og dårlige verdier
• Ansvar er ikke det samme som skyld
• Døden som målestokk
• Hva boken låner, og hva den forenkler

Spørsmål episoden besvarer

• Hva betyr det å ikke bry seg?
• Hvorfor gjør positiv tenkning oss ulykkelige ifølge Manson?
• Hva er forskjellen på ansvar og skyld?
• Hva er gode verdier?
• Er boken bare stoisisme med banning?

Hovedpunkter

• Poenget er ikke å ikke bry seg. Det er å bry seg om færre ting, med vilje.
• Et liv uten problemer finnes ikke. Spørsmålet er hvilke problemer du vil ha.
• Det er ikke din skyld at noe skjedde. Det er likevel ditt ansvar hva du gjør nå.
• Gode verdier er noe du kontrollerer selv. Dårlige verdier avhenger av andre.
• Ideene er gamle. Innpakningen er det nye.

Kilder og referanser

• Mark Manson – The Subtle Art of Not Giving a F*ck (2016)