Odin om hårtransplantasjon i Tyrkia

Denne episoden er hentet fra en eldre podkast, spilt inn for noen år siden. Metoder, priser og klinikker endrer seg, og noe av det som sies kan være utdatert i dag.

Teksten bygger på en maskinell transkripsjon som er strukturert og vasket for lesbarhet. Sitatene er gjengitt slik de ble sagt, men der transkripsjonen var utydelig, er innholdet gjengitt som tekst i stedet for som sitat. Klinikken er ikke navngitt, siden navnet bare finnes i den maskinelle transkripsjonen og ikke er bekreftet.

Hvordan det begynte

Ideen kom fra TikTok. Odin hadde fulgt profilen Snusleppa, som hadde tatt hårtransplantasjon, og gjorde så det de færreste gjør: han sendte en melding på Instagram og spurte rett ut om klinikken var bra. Svaret var positivt – gode erfaringer.

Så fikk han et tips til av noen på høyskolen, om en tidligere student som hadde gjort det samme. Ham møtte han på byen.

Der kjente han på håret og konstaterte at det så bra ut. Det var researchen. Deretter sendte han klinikken en melding og bestilte time.

Han hadde ikke undersøkt om han burde gjort det i Norge, hva det ville kostet der, eller om han burde stått på medisiner eller kremer i forkant.

Det er verdt å merke seg at han sier dette helt uten forsvar. Det er en av grunnene til at samtalen er verdt å høre: han forteller også om det han ikke gjorde.

Å ikke være alene

Den største overraskelsen kom før han i det hele tatt var framme.

Jan Sindre, som selv har begynt å bli tynn i håret, hadde undersøkt saken i Norge, og vært innom en klinikk på Majorstua. Der fikk han beskjed om at han har «tynt nordisk hår» – tykk krans rundt, tynnere på toppen – og at en transplantasjon ville gitt like tynt hår på toppen. Odin hadde ikke fått noen slik vurdering, fordi han ikke hadde spurt.

Men følelsen av å være den eneste nordmannen som gjør dette, forsvant fort. I taxien fra flyplassen satt en fra Sydney som skulle gjøre det samme. På hotellet satt tre amerikanere i resepsjonen. Odin klarte ikke å la være å spørre dem ut om det gjorde vondt.

På klinikken dagen etter møtte han to nordmenn, en danske og en svenske. Den yngste var 21, og hadde mistet mer hår enn Odin.

Det der å stikke til Tyrkia og fikse noe på kroppen din, det er ikke sånn «jippi, jeg heier på deg» liksom.

Poenget hans er at forbeholdet ligger hos folk hjemme, ikke hos dem som faktisk reiser.

Dagen på klinikken

Rekkefølgen, slik han beskriver den:

1. Papirene. Kontrakt på at resultatet ikke kan bli perfekt, og at klinikken gjør et forsøk. Han innrømmer at han ikke leste ordentlig – og spør retorisk hva alternativet var, å ikke skrive under og reise hjem uten hår.
2. Barbering og oppmerking. Håret barberes, og legen tegner opp hvor hårfestet skal gå. Der fikk han være med og bestemme.
3. Bedøvelsen. Rundt 40–50 sprøyter i hodebunnen.
4. Kanalene. De små åpningene der de nye hårsekkene skal settes inn.
5. Uttaket. 4300 hårsekker hentes ut fra kransen bak og på sidene.
6. Sorteringen. Sekkene legges på et bord og sorteres etter kvalitet og tykkelse. De tykkeste settes fremst, der det synes mest.
7. Innsettingen. Fire personer med hver sin pinsett setter dem inn igjen.

Hver økt varte halvannen til to timer, og hele inngrepet mellom seks og åtte timer. Han fikk tilbud om pause og mat underveis, men fikk beskjed om at det ikke var så lenge igjen.

Det var tre timer igjen.

Smerten

Her er han presis, og det er nyttig, fordi det ikke er operasjonen som er det vonde.

Det føltes ikke ut som du ble stukket med noen sprøyter. Det føltes ut som de sto der med en gaffel.

Bedøvelsen i bakhodet satte han til åtte av ti. Han legger selv til forbeholdet med en gang: det er hans egen skala, og den som har opplevd verre ting, ville satt et annet tall. Han ble blank i øynene, men ropte ikke på moren.

Resten – selve uttaket og innsettingen – beskriver han ikke som vondt, men som ekstremt kjedelig. Du ligger stille i timevis mens tre personer jobber på hodet ditt og snakker tyrkisk seg imellom.

Reglene etterpå

Listen er lengre enn de fleste tror:

• Ikke lov å drikke alkohol
• Ikke lov å ha sex de første dagene
• Må sove sittende i en uke
• Ikke lov å trene
• Ikke lov å bade
• Egen sjampo og egne kremer
• Ikke ta på hodet – hårsekkene må få tid til å sette seg

Det siste er grunnen til at han gikk rundt med blod i hodebunnen i flere dager. Det lot seg ikke vaske vekk.

Dagen etter inngrepet var han tilbake på klinikken for første hårvask, ny bandasje og en gjennomgang av medisiner og sjampo. Han fikk med seg en pose med putetrekk, caps og bøttehatt fra klinikken, og ble kjørt til flyplassen.

Oppfølgingen

Klinikken har et eget oppfølgingsteam som holder kontakten på WhatsApp. Han sender inn bilder, de svarer på spørsmål.

De har jo gjort et inngrep på kroppen min. På en måte som skal forandre seg ganske betydelig. Så det er hyggelig at de tar vare på meg videre.

Prisen

2400 euro dekket transport, medisiner, inngrep og hotellopphold. Det eneste han måtte ordne selv, var flybillettene.

Totalt landet turen på rundt 35 000 kroner, inkludert fly og mat. Han var nede i tre dager for å rekke å være litt turist – selve opplegget tar to.

Han nevner også at han har hørt om klinikker som deler inngrepet over to dager, der man betaler bedøvelse to ganger, og om andre som er dobbelt så dyre.

Tidslinjen videre

• 4 måneder: de første resultatene
• 4–6 måneder: et helt resultat
• 12 måneder: det skal være bra
• 18 måneder: det endelige resultatet

Først skal det nye håret falle av igjen, og så begynne å vokse ut fra sekkene etter omtrent en måned. Det er en normal del av forløpet, og verdt å vite om for den som blir skremt underveis.

Reaksjonene hjemme

Dette er den delen han hadde gruet seg mest til, og som ble til minst.

Det var egentlig overraskende lite.

De som kjente ham, spurte rett ut. De som ikke gjorde det, lurte på om han hadde vært i slåsskamp – han var jo blodig. Én på et utested tok ham på hodet uten å spørre, noe han var lite begeistret for, men han forstår impulsen: han hadde selv gledet seg til å ta på det nye håret.

Ingen sa noe stygt.

Refleksjonen etterpå er at nordmenn er reserverte, og at folk stirrer på alt som er uvanlig – men at det uvanlige her rett og slett ikke var så uvanlig.

Det samtalen egentlig handler om

Til slutt snur de det, og dette er episodens beste minutt.

Regnestykket er 35 000 kroner. Det Odin beskriver at han fikk igjen, er ikke først og fremst hår:

Man har jo blitt kalt uendelig masse ting når man er tynn i håret. Og nå er jeg en litt sånn person som bare ler av det meste. Men til slutt så er det liksom ikke så gøy. For man skal jo hjem og legge seg.

Han forteller om å bli tatt for å være lærer på et studentutested, i tjueårene. Jan Sindre, som selv står i begynnelsen av det samme, sier at han ikke vet hva han kommer til å gjøre – og at han lenge har sagt at han bare ville barbert alt.

Ingen av dem er fagpersoner på feltet. Alt som sies er egne erfaringer fra ett inngrep, hos én klinikk, på ett tidspunkt. Vurderer du noe lignende, snakk med kvalifisert helsepersonell først. Det finnes gode alternativer i Norge.