Hvordan er det egentlig å være lege?

I denne episoden av Spørretimen møter Jan Sindre fastlegen John Erik. Han forteller om oppveksten i Alta, medisinstudiet i Warszawa og overgangen fra studentlivet til en travel arbeidshverdag som fastlege på Lundamo.

Samtalen handler ikke bare om sykdommer og medisinsk kunnskap. Den handler også om kommunikasjon, vanskelige avgjørelser, usikkerhet, konflikter, ansvar og hvordan det er å møte mennesker som er syke, redde eller frustrerte.

Om John Erik og valget om å bli lege

Hvem er John Erik når han ikke er lege?

John Erik beskriver seg som sønn, bror, venn, klatrer og reisende. Legeyrket er en viktig del av livet hans, men ikke hele identiteten hans. Utenfor jobb liker han blant annet å klatre og reise.

Hvor kommer John Erik fra?

Han kommer fra Alta i Finnmark. Han beskriver Alta som en forholdsvis liten by, med lange avstander til andre større byer og et klima som kan være både kaldt og krevende.

Når bestemte han seg for å bli lege?

John Erik husker ikke ett bestemt øyeblikk der han valgte legeyrket. Det var noe han bestemte seg for forholdsvis tidlig, og allerede fra ungdomsskolen arbeidet han målrettet for å få karakterene han trengte.

Ble han presset av familien til å bli lege?

Nei. John Erik opplevde lite press knyttet til utdanning og karriere. Han valgte legeyrket selv.

Han forteller samtidig at enkelte av medstudentene hans opplevde forventninger og press fra familien om å studere medisin, selv om de kanskje ønsket å gjøre noe annet.

Hvordan blir man lege?

Hvor lang tid tar det å bli lege?

Profesjonsstudiet i medisin i Norge varer normalt i seks år og utgjør 360 studiepoeng. Etter fullført utdanning må kandidaten ha norsk autorisasjon for å kunne arbeide som lege.

For leger som ønsker å spesialisere seg, kommer flere år med spesialistutdanning etter selve medisinstudiet.

Hvilke fag trenger man fra videregående?

For å søke medisinstudiet i Norge må man ha generell studiekompetanse og oppfylle det spesielle opptakskravet for medisin.

Kravet er:

• Matematikk R1 eller matematikk S1 og S2
• Fysikk 1
• Kjemi 1 og 2

Krav og opptaksregler kan endres, og søkere bør alltid kontrollere oppdatert informasjon hos Samordna opptak. (Kilde: Lovdata)

Er det vanskelig å komme inn på medisinstudiet?

Ja. Medisin har vanligvis svært høy konkurranse om studieplassene i Norge. Poenggrensene varierer mellom læresteder, kvoter og opptaksår.

Det er derfor viktig å skille mellom de formelle fagkravene og poenggrensen som kreves for å få tilbud om studieplass.

Hvorfor valgte John Erik å studere medisin i Polen?

John Erik hadde tidligere vært utvekslingsstudent i USA og ønsket å studere i utlandet. Han så derfor etter medisinstudier som ble undervist på engelsk.

Valget falt på Warszawa fordi byen var stor og internasjonal, samtidig som universitetet hadde et engelskspråklig medisinstudium.

Er et medisinstudium i utlandet automatisk godkjent i Norge?

Nei. Helsedirektoratet forhåndsgodkjenner ikke utenlandske helsefaglige utdanninger. Studenten må fullføre utdanningen og deretter søke om norsk autorisasjon.

Polen er en del av EU/EØS, og legeutdanning er blant utdanningene som omfattes av europeiske regler om yrkeskvalifikasjoner. Det betyr likevel ikke at man bør ta norsk autorisasjon for gitt. Regler og utdanninger kan endres, og søknaden må vurderes etter gjeldende regelverk. (Kilde: Helsedirektoratet)

Hvordan var det å flytte fra Alta til Warszawa?

Overgangen var stor. Alta har rundt 20 000 innbyggere, mens Warszawa er en europeisk storby.

John Erik opplevde likevel overgangen som positiv. Han trivdes i byen og beskriver studiemiljøet som internasjonalt, med både norske og utenlandske studenter.

Var det billigere å bo i Polen enn i Norge?

Da John Erik studerte der, var særlig mat, servering og vanlige levekostnader betydelig billigere enn i Norge. Elektronikk, klær og internasjonale merkevarer hadde mindre prisforskjeller.

Prisene som nevnes i episoden er personlige eksempler fra studietiden og bør ikke brukes som dagens prisnivå.

Hvordan var medisinstudiet i Polen?

Var utdanningen i Polen mer teoretisk enn i Norge?

John Erik opplevde studiet sitt som svært teoritungt. Han har inntrykk av at norske medisinstudenter får mer selvstendig pasientkontakt og praktisk trening tidligere i utdanningen.

Dette er hans personlige erfaring og ikke nødvendigvis en dekkende sammenligning av alle medisinstudier i Norge og Polen.

Hvordan fungerte praksis når pasientene snakket polsk?

Studentene ble delt inn i grupper som vanligvis hadde minst én person som kunne polsk. Denne personen kunne kommunisere med pasienten og hjelpe resten av gruppen.

Det gjorde praksisen mulig, men førte også til at pasientkontakten ble mer gruppebasert og mindre selvstendig.

Hva var det vanskeligste faget på medisinstudiet?

John Erik trekker fram biokjemi som et av de vanskeligste fagene. Faget handler blant annet om kjemiske prosesser i kroppen, aminosyrer og hvordan kroppen omsetter energi.

Et eksempel er Krebs-syklusen, også kalt sitronsyresyklusen. Dette ble feiltolket som «krepsyklusen» i den automatiske transkripsjonen.

Vurderte han noen gang å slutte?

Han var innom tanken, men vurderte aldri seriøst å avslutte studiet.

Det første studieåret var særlig krevende, med mange fag, hyppige prøver, lange dager og store mengder informasjon som måtte læres.

Må man være ekstremt skoleflink for å klare medisinstudiet?

Gode faglige forutsetninger hjelper, men John Erik mener at evnen til å tilegne seg store mengder informasjon er minst like viktig.

Studiet krever struktur, utholdenhet, selvstendig arbeid og evne til å fortsette selv når arbeidsmengden er høy.

Hvor mye kostet medisinstudiet i Polen?

John Erik forteller at studieavgiften på hans universitet var på omtrent 110 000 kroner per år. I tillegg kom lån til levekostnader.

Over seks år kunne den samlede studiegjelden derfor bli betydelig. Dette er historiske og omtrentlige tall fra hans utdanning, ikke en oversikt over dagens studieavgifter.

Fra medisinstudent til ferdig lege

Hva var den største overgangen fra studiet til arbeidslivet?

Det største sjokket var hvor sjelden det finnes én tydelig fasit.

På studiet presenteres oppgaver ofte slik at ett svar er mer riktig enn de andre. I virkeligheten kan flere vurderinger være medisinsk forsvarlige, selv om legene velger forskjellige løsninger.

Erfaring, sannsynlighet, pasientens situasjon og risikoen ved å vente eller behandle spiller inn.

Er det alltid nødvendig å finne den nøyaktige diagnosen?

Nei, ikke alltid.

I mange situasjoner er det viktigste først å vurdere:

• Kan dette være farlig?
• Krever tilstanden behandling?
• Må pasienten utredes raskt?
• Er det forsvarlig å se situasjonen an?
• Hva skal pasienten følge med på videre?

Ved mange vanlige luftveisinfeksjoner trenger legen for eksempel ikke alltid å vite nøyaktig hvilket virus som er årsaken, dersom behandlingen og rådene uansett blir de samme.

Er legeyrket mest medisin eller menneskehåndtering?

John Erik opplevde at yrket inneholder mer menneskehåndtering enn han hadde forventet.

Medisinsk kunnskap er grunnlaget, men fastlegearbeid handler også om å lytte, forklare, berolige, sette grenser og hjelpe pasienter med å forstå egen situasjon.

Hvordan ser en vanlig fastlegehverdag ut?

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for John Erik?

John Erik begynner vanligvis arbeidsdagen rundt klokken åtte. Dagen består av konsultasjoner, korte pauser, dokumentasjon og oppfølging av pasienter.

Han har vanligvis en ny pasient omtrent hvert 20. minutt, med enkelte ledige konsultasjonstider lagt inn for å hente inn forsinkelser.

Etter pasientene må han blant annet:

• Skrive og kontrollere journalnotater
• Lese prøvesvar
• Behandle reseptforespørsler
• Skrive henvisninger
• Lese epikriser
• Følge opp beskjeder fra sykehus
• Besvare elektroniske henvendelser
• Behandle sykmeldinger og andre dokumenter

Dersom arbeidet ikke blir ferdig på kontoret, kan noe måtte gjøres på kveldstid.

Har alle fastleger 20 minutter per pasient?

Nei. Tiden varierer mellom legekontorer, leger og typen time som er bestilt.

John Erik har organisert sin egen timebok med omtrent 20 minutter per konsultasjon. Noen enkle problemstillinger tar kortere tid, mens blant annet psykiske plager, langvarige symptomer eller kompliserte sykdomsbilder kan kreve betydelig mer tid.

Hvorfor blir fastlegen ofte forsinket?

En legetime kan utvikle seg annerledes enn planlagt. En pasient kan ha mer alvorlige symptomer enn forventet, flere problemstillinger eller behov for akutt oppfølging.

Legen kan også måtte håndtere telefoner, prøvesvar, akutte hendelser eller kontakt med sykehuset mellom konsultasjonene.

Hva er en epikrise?

En epikrise er en medisinsk oppsummering som vanligvis sendes etter at en pasient har vært til behandling på sykehus eller legevakt.

Den kan blant annet inneholde:

• Hvorfor pasienten ble undersøkt eller innlagt
• Hvilke funn som ble gjort
• Hvilken behandling som ble gitt
• Hvilke medisiner pasienten skal bruke
• Hva som skal skje videre
• Hva fastlegen må følge opp

Hva skjer når fastlegen har daglegevakt?

Når legekontoret har ansvar for daglegevakt, kan legen bli kontaktet om akutte hendelser i lokalområdet.

Legen mottar opplysninger fra AMK og vurderer blant annet om pasienten skal undersøkes på legekontoret, om ambulansen skal sendes, eller om pasienten må fraktes direkte til sykehus.

Detaljene vil variere mellom kommuner, legekontorer og lokale beredskapsordninger.

Hva gjør legen når han ikke vet svaret?

Vet leger alltid hva som feiler pasienten?

Nei. Leger møter også symptomer, utslett og problemstillinger de ikke umiddelbart kjenner igjen.

John Erik kan da:

• Undersøke pasienten nærmere
• Se situasjonen an dersom det er medisinsk forsvarlig
• Spørre en kollega
• Be en kollega gjøre en ny vurdering
• Kontakte en sykehusspesialist
• Bruke faglige veiledere og oppslagsverk
• Henvise pasienten videre

Å be om hjelp er en normal del av legearbeidet.

Bruker leger Google når de er usikre?

Leger bruker internett og digitale oppslagsverk, men vanligvis ikke på samme måte som en pasient som skriver symptomene sine inn i en vanlig søkemotor.

John Erik nevner blant annet:

• Norsk Elektronisk Legehåndbok
• Legevakthåndboken
• Antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten
• Førerkortveilederen
• Sykehusenes metodebøker
• RELIS, som gir informasjon om legemidler, bivirkninger og interaksjoner

Poenget er ikke at legen skal huske alle detaljer, men at legen skal vite hvor pålitelig informasjon finnes og hvordan den skal vurderes.

Bruker fastleger kunstig intelligens?

Bruken varierer fra lege til lege. Enkelte leger bruker godkjente dokumentasjonsverktøy som kan lytte til konsultasjonen og lage et utkast til journalnotat.

John Erik bruker ikke et slikt verktøy selv. Han opplever at han skriver raskt nok, og at kontroll og korrigering av et automatisk notat potensielt kan gi ham mer arbeid.

Sensitive helseopplysninger skal ikke legges inn i vanlige, åpne språkmodeller. Eventuelle løsninger må være utviklet og godkjent for behandling av pasientopplysninger.

Pasienter, Google og vanskelige samtaler

Er det dumt å lese om symptomene sine på nettet?

Ikke nødvendigvis. Det kan være nyttig å lære om egen kropp og vurdere om en plage kan behandles hjemme, bør tas opp med fastlegen eller krever raskere hjelp.

Problemet oppstår når pasienten bestemmer seg for en sjelden eller alvorlig diagnose før legen har undersøkt situasjonen.

Nettfora, sosiale medier og kunstig intelligens kan presentere mange mulige diagnoser uten å vurdere hvor sannsynlige de faktisk er.

Hvordan møter legen pasienter som allerede har bestemt seg for en diagnose?

John Erik prøver å lytte til pasientens bekymring og forklare hvorfor han vurderer situasjonen annerledes.

Pasientens egen informasjon kan være verdifull, men legen må gjøre en selvstendig medisinsk vurdering. Det kan bety at pasienten ikke får testen, medisinen eller henvisningen vedkommende ønsket.

Hvordan håndterer man sinte eller frustrerte pasienter?

John Erik forsøker å holde seg rolig og forklare bakgrunnen for vurderingen.

Noen pasienter trenger en grundig faglig forklaring. Andre trenger tydelige grenser. Han mener en lege ikke skal svare med sinne, men heller ikke må akseptere trakassering eller uakseptabel oppførsel på arbeidsplassen.

Hvordan påvirker anmeldelser på Legelisten en lege?

John Erik prøver å ikke tenke for mye på vurderingene. En lege vil nesten alltid få både positive og negative tilbakemeldinger.

En negativ vurdering betyr ikke nødvendigvis at behandlingen var dårlig. Legen må av og til ta avgjørelser pasienten ikke liker, for eksempel å si nei til en resept, undersøkelse eller sykmelding.

Pasienttilfredshet og medisinsk kvalitet er ikke alltid det samme.

Hvem passer legeyrket for?

Kan en introvert person bli en god lege?

Ja. Man trenger ikke å være svært utadvendt for å bli en god lege.

John Erik beskriver seg ikke som spesielt utadvendt privat, men på jobb går han inn i en profesjonell legerolle. Kommunikasjon kan læres og utvikles.

Noen spesialiteter innebærer også mindre kontinuerlig pasientkontakt, for eksempel radiologi og patologi.

Hvilke egenskaper er viktige for en lege?

En lege bør blant annet kunne:

• Kommunisere tydelig
• Lytte til mennesker
• Arbeide strukturert
• Lære store mengder informasjon
• Ta avgjørelser under usikkerhet
• Tåle ansvar
• Håndtere konflikt
• Be om hjelp
• Skille mellom det som haster og det som kan vente

En lege trenger ikke være best på alle områdene fra starten, men må være villig til å utvikle seg.

Hvor viktig er det å kunne ta raske beslutninger?

Det er viktig, særlig når tiden er begrenset eller situasjonen kan være alvorlig.

Samtidig handler gode beslutninger ikke bare om hastighet. Legen må kunne stoppe opp, innhente mer informasjon og be om en ny vurdering når det er nødvendig.

Hvordan forbereder man seg til en legetime?

Hva kan pasienten gjøre for å få mest mulig ut av timen?

Det hjelper å presentere problemet kort og konkret.

Pasienten kan gjerne tenke gjennom:

• Hva er hovedproblemet?
• Når startet symptomene?
• Har symptomene blitt bedre eller verre?
• Hva gjør symptomene bedre eller verre?
• Hva har du prøvd selv?
• Bruker du medisiner eller kosttilskudd?
• Hva er du mest bekymret for?
• Hva ønsker du hjelp til?

Har du mange problemstillinger, kan det være lurt å prioritere de viktigste eller spørre legekontoret om du bør bestille en lengre time.

Myter og fakta om legeyrket og helse

Må legen alltid finne én bestemt diagnose?

Nei. Noen ganger kan legen stille en sikker diagnose, mens andre ganger må legen arbeide med flere mulige forklaringer.

Det viktigste er ofte å utelukke alvorlige tilstander, vurdere behovet for behandling og lage en trygg plan for videre oppfølging.

Går mange sykdommer over av seg selv?

Mange milde og vanlige plager, særlig enkelte infeksjoner, kan gå over uten spesifikk behandling.

Det betyr ikke at «de fleste sykdommer» generelt er ufarlige. Ved alvorlige symptomer, rask forverring eller langvarige plager bør man kontakte helsepersonell.

Kan man være frisk selv om en blodprøve er utenfor normalområdet?

Ja. Referanseområder er vanligvis laget slik at de omfatter omtrent 95 prosent av en frisk referansegruppe. Det betyr at enkelte friske personer vil få et resultat utenfor området.

Prøvesvaret må vurderes sammen med symptomer, sykehistorie og andre funn. (Kilde: legeforeningen.no)

Gir flere tester alltid et sikrere svar?

Nei. Jo flere tester som tas uten en tydelig medisinsk grunn, desto større er sannsynligheten for tilfeldige avvik.

Slike funn kan føre til bekymring, nye undersøkelser og i enkelte tilfeller unødvendig behandling. Legen bør derfor vurdere om resultatet faktisk vil påvirke videre oppfølging. (Kilde: legeforeningen.no)

Trenger friske mennesker en årlig helsekontroll?

Friske personer uten symptomer eller kjente risikofaktorer trenger vanligvis ikke en omfattende helseundersøkelse hvert år.

Målrettede kontroller kan likevel være viktige ved bestemte aldre, sykdommer, medisiner, familiehistorie eller risikofaktorer. Man bør også følge offentlige screeningprogrammer og anbefalte vaksiner. (Kilde: legeforeningen.no)

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistens betyr at bakterier har blitt motstandsdyktige mot ett eller flere antibiotika.

Det er altså bakteriene som blir resistente, ikke kroppen til pasienten. Unødvendig og feil bruk av antibiotika bidrar til at resistente bakterier utvikler og sprer seg. Antibiotika virker heller ikke mot virus. (Kilde: Helsenorge)

Hvor mye søvn trenger en voksen?

Søvnbehovet varierer, men de fleste voksne trenger omtrent sju til åtte timers søvn per natt.

Stabil døgnrytme og god søvnkvalitet er også viktig. Vedvarende søvnproblemer kan påvirke humør, konsentrasjon, fysisk helse og funksjon i hverdagen. (Kilde: Helsenorge)

Er ett glass vin om dagen sunt?

Alkohol bør ikke brukes som et helsetiltak. Det er ikke mulig å fastsette en helt trygg nedre grense for alkoholinntak.

Risikoen avhenger blant annet av mengde, hyppighet, drikkemønster, helsetilstand og individuelle forhold. Risikoen øker med økende forbruk. (Kilde: Helsenorge)

Kan leger skrive resepter til seg selv?

Leger kan i enkelte tilfeller skrive en vanlig resept til seg selv. Det betyr ikke at det alltid er god medisinsk praksis.

Det kan være vanskelig å vurdere sin egen helse objektivt. Helsedirektoratet anbefaler at leger ikke forskriver avhengighetsskapende legemidler til seg selv eller nærstående. En lege kan heller ikke skrive legemidler på blå resept til eget bruk. (Kilde: Helsedirektoratet)

Er smartklokker som måler søvn og puls nyttige?

John Erik er personlig skeptisk til å bruke smartklokker som et generelt helseverktøy. Han mener målingene kan bekrefte noe personen allerede vet, eller føre til unødvendig bekymring.

Klokkene kan motivere til aktivitet og oppdage enkelte mønstre, men målingene er ikke det samme som en medisinsk diagnose. Symptomer og varsler som skaper bekymring bør vurderes sammen med helsepersonell.

Trenger alle kosttilskudd?

Nei. Kosttilskudd bør brukes når det finnes et reelt behov.

Vitamin D kan være aktuelt for personer som får lite vitamin D gjennom kosthold og sollys, og enkelte grupper anbefales tilskudd. Jerntilskudd bør normalt brukes ved påvist eller sannsynlig jernmangel, fordi for mye jern også kan være uheldig.

Et variert kosthold dekker behovet for mange vitaminer og mineraler hos de fleste. (Kilde: Helsenorge)

Trenger alle reisevaksiner?

Nei. Hvilke reisevaksiner som er aktuelle, avhenger blant annet av reisemål, reiselengde, aktiviteter, årstid, tidligere vaksiner og egen helsetilstand.

Reisende bør kontrollere anbefalingene for det konkrete landet i god tid før avreise. (Kilde: Helsenorge)

Råd til dem som vurderer å bli lege

Hvem bør vurdere medisinstudiet?

Medisin kan passe for personer som:

• Er interesserte i mennesker og helse
• Tåler en lang og krevende utdanning
• Kan arbeide strukturert over tid
• Ønsker ansvar
• Trives med kontinuerlig læring
• Kan leve med at det ikke alltid finnes en tydelig fasit

Legeyrket gir mange karrieremuligheter, men utdanningen og arbeidslivet krever mye innsats.

Hvem bør tenke seg ekstra godt om?

Personer som først og fremst søker status eller høy lønn, bør vurdere motivasjonen nøye.

Det samme gjelder personer som velger medisin på grunn av press fra familien, eller som ikke trives med å arbeide tett med andre mennesker.

Man trenger ikke være helt sikker på hvilken spesialitet man ønsker, men man bør ha et reelt ønske om å arbeide med medisin og mennesker.

Er høy lønn og status god nok motivasjon?

John Erik mener nei.

Legeyrket kan gi trygghet, respekt og god inntekt, men utdanningen er lang og arbeidslivet innebærer stort ansvar. Status og penger alene vil sannsynligvis være en svak motivasjon når studiet eller jobben blir krevende.

Hva skulle John Erik ønske at han visste før studiet?

Han skulle ønske at han tidligere hadde lært mer om studieteknikk.

Han hadde særlig nytte av visuelle metoder og minnepalass. Et minnepalass innebærer at informasjon knyttes til rom, steder eller bilder man kjenner godt, slik at kunnskapen blir lettere å hente fram senere.

Det finnes ikke én studieteknikk som fungerer for alle. Studenten må prøve seg fram og finne en metode som passer egen måte å lære på.

Ville John Erik valgt legeyrket igjen?

Ja. Han mener legeutdanningen har gitt ham et spennende yrke, trygg jobb, god inntekt og mange muligheter.

Dersom han ikke hadde blitt lege, kunne han også ha vurdert å bli pilot.

Hva håper han at pasientene husker ham for?

John Erik håper pasientene opplever ham som en person som tok dem på alvor.

Han ønsker å bli husket som en lege som møtte pasientene på en god måte, gjorde grundige vurderinger og ga riktig behandling.

Oppsummering

Legeyrket handler om langt mer enn å stille diagnoser og skrive ut medisiner. Det handler om å kommunisere, håndtere usikkerhet, prioritere tid, ta ansvar og møte mennesker i svært forskjellige livssituasjoner.

Medisinstudiet er langt og krevende, men gir også mange muligheter. John Eriks viktigste råd er at man bør velge yrket fordi man selv ønsker det – ikke på grunn av press, status eller forventninger fra andre.

Ansvarsfraskrivelse

Denne episoden og artikkelen er en generell samtale om legeyrket, medisinstudiet og helsevesenet. Svarene bygger hovedsakelig på John Eriks personlige erfaringer og er redigert og faktasjekket for publisering.

Innholdet er ikke individuell medisinsk rådgivning og kan ikke erstatte undersøkelse, diagnostisering eller behandling fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Episoden skal ikke inneholde identifiserbare pasienthistorier eller taushetsbelagte opplysninger. Erfaringer fra helsevesenet omtales på et generelt nivå.

Spørretimen forholder seg til Vær Varsom-plakatens prinsipper. Henvendelser om episoden kan sendes til Jan Sindre Heltne eller post@sporretimen.no.