Yrket som lege

Hvordan er det egentlig å være lege?

Hvordan er det å være lege? John Erik forteller om medisinstudiet i Polen, fastlegehverdagen, pasientmøter, ansvar og råd til kommende leger.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

Veien inn i legeyrket
Medisinstudiet i Polen (Warszawa)
Fastlegehverdagen
Pasientmøter og kommunikasjon
Ansvar og usikkerhet i medisin
Psykiatri
Lønn og arbeidsvilkår for leger

Dette går vi gjennom (forts.)

Studieteknikk og husketeknikk

Valget som aldri var ett øyeblikk

Han husker ikke at han bestemte seg. Det var noe han hadde bestemt seg for forholdsvis tidlig, og allerede fra ungdomsskolen jobbet han målrettet mot karakterene han trengte.

Hva som faktisk kreves for å komme inn

Her er det en forskjell mange blander sammen, og den er verdt å få klart fram: de formelle fagkravene er én ting, poenggrensen er noe helt annet.

To krav som ikke er det samme

Det formelle kravet

Fag du må ha

Generell studiekompetanse
Matematikk R1, eller S1 og S2
Fysikk 1
Kjemi 1 og 2

Det reelle kravet

Poeng nok til å nå opp

Svært høy konkurranse om plassene
Grensen varierer mellom læresteder
Grensen varierer mellom kvoter
Grensen varierer fra år til år

Du kan oppfylle alt i venstre kolonne og likevel ikke komme inn. Fagkravene åpner døra til køen; poengene avgjør plassen i den. Krav og opptaksregler kan endres, så søkere bør alltid kontrollere oppdatert informasjon hos Samordna opptak. (Kilde: Lovdata)

Hvorfor Polen

Svaret er ikke det man forventer. Det handlet ikke om poeng.

Utenlandsstudier og norsk autorisasjon

Ingen forhåndsgodkjenningHelsedirektoratet forhåndsgodkjenner ikke utenlandske helsefaglige utdanninger. Du får altså ikke et ja før du reiser.
Du fullfører utdanningenHele løpet tas i utlandet, på det språket studiet undervises på.
Så søker du autorisasjonSøknaden vurderes etter regelverket som gjelder på søknadstidspunktet.

Polen er i EU/EØS, og legeutdanning omfattes av europeiske regler om yrkeskvalifikasjoner. Det betyr likevel ikke at norsk autorisasjon kan tas for gitt: regler og utdanninger kan endres underveis i et seksårig løp. (Kilde: Helsedirektoratet)

Studiet, og hva som var verst

Det vanskeligste faget var biokjemi.

Hva faget handler om: kjemiske prosesser i kroppen, aminosyrer, og hvordan kroppen omsetter energi.
Eksempelet han trekker fram: Krebs-syklusen, også kalt sitronsyresyklusen – kroppens sentrale kretsløp for energiomsetning.
En kuriositet fra arbeidet med denne episoden: den maskinelle transkripsjonen hørte «krepsyklusen». Det er en god påminnelse om hvorfor fagbegreper må kontrolleres mot kilde og ikke mot en lydfil.

Hva det kostet

Dette er tall det er lett å undervurdere. Studieavgiften på hans universitet var rundt 110 000 kroner i året. I tillegg kom lån til levekostnader.

Seks år med studieavgift

Ett årRundt 110 000 kroner i avgift

Hele løpetSeks år avgift – i tillegg kommer levekostnader

Ett studieårFerdig lege

Poenget er ikke det eksakte beløpet, som er historisk og omtrentlig fra hans utdanning, men størrelsesordenen: dette er en investering på nivå med en bolig i distriktet, tatt opp før du har tjent en krone i yrket. Til gjengjeld var mat, servering og vanlige levekostnader i Polen betydelig billigere enn i Norge da han studerte der. Elektronikk, klær og internasjonale merkevarer hadde mindre prisforskjell.

Det største sjokket etter studiet

Ikke arbeidsmengden. Ikke ansvaret, egentlig. Noe langt mer grunnleggende:

Eksamen mot virkelighet

På studiet

Det finnes et riktig svar

Oppgaven er stilt slik at ett alternativ er mest riktig
Opplysningene du trenger, er gitt
Du blir målt på om du traff

I jobb

Flere svar kan være forsvarlige

To leger kan velge ulikt og begge handle riktig
Erfaring og sannsynlighet spiller inn
Pasientens situasjon spiller inn
Risikoen ved å vente veies mot risikoen ved å behandle

Dette er kjernen i hele samtalen. Overgangen fra studium til yrke er ikke først og fremst en overgang fra teori til praksis – det er en overgang fra å lete etter fasit til å håndtere at den ofte ikke finnes.

Fem spørsmål i stedet for én diagnose

Vurderingen som kommer før navnet på sykdommen

Kan dette være farlig?Det første og viktigste filteret.
Krever tilstanden behandling?Ikke alt som har et navn, skal behandles.
Må pasienten utredes raskt?Haster det, eller kan det vente?
Er det forsvarlig å se det an?Avventing er en aktiv beslutning, ikke fravær av en.
Hva skal pasienten følge med på?Hva skal få pasienten til å ta kontakt igjen?

Legger man merke til rekkefølgen, ser man at diagnosen ikke er målet i seg selv – den er et middel til å svare på disse fem. Det siste punktet er også det pasienten skal ha med seg ut døra.

Dagen

Han begynner rundt klokka åtte. Timeboka hans er satt opp med omtrent 20 minutter per konsultasjon, med enkelte ledige tider lagt inn for å hente inn forsinkelser.

Hvorfor fastlegen blir forsinket

Det som skjer	Hvorfor det koster tid
Timen utvikler seg annerledes	Symptomene er mer alvorlige enn forventet
Flere problemstillinger	Pasienten har tatt med mer enn det som sto i bestillingen
Behov for akutt oppfølging	Noe må håndteres nå, ikke senere
Telefoner og prøvesvar	Kommer inn mellom konsultasjonene
Kontakt med sykehuset	Må ofte tas mens pasienten fortsatt er der

Ingen av punktene skyldes at legen somler. De skyldes at timeboka er en plan, og at en plan møter virkeligheten en gang i timen.

Etterarbeidet som ikke står i timeboka

1JournalnotaterSkrives og kontrolleres.
2PrøvesvarLeses og vurderes.
3ResepterForespørsler behandles.
4HenvisningerSkrives.
5EpikriserLeses og følges opp.
6Beskjeder fra sykehusHåndteres.
7Elektroniske henvendelserBesvares.
8SykmeldingerOg andre dokumenter.

Blir ikke dette ferdig på kontoret, må noe av det gjøres på kveldstid. Det er denne delen av jobben pasienten aldri ser – og en viktig grunn til at fastlegehverdagen oppleves tettere enn antall konsultasjoner skulle tilsi.

Når legen ikke vet

Han svarer nei på spørsmålet om leger alltid vet hva som feiler pasienten. Utslett, symptomer og problemstillinger han ikke umiddelbart kjenner igjen, forekommer.

Trappa når svaret ikke er åpenbart

Undersøk nærmereMer informasjon før mer handling.
Se det anDersom det er medisinsk forsvarlig.
Spør en kollegaLavterskel, og helt normalt.
Be om en ny vurderingKollegaen ser på pasienten selv.
Kontakt en sykehusspesialistNår problemstillingen krever det.
Henvis videreUtredningen tas et annet sted.

«Å be om hjelp er en normal del av legearbeidet.» Det er kanskje den mest beroligende setningen i hele episoden – både for pasienter og for dem som vurderer yrket.

Googler leger?

Ja, men ikke slik du gjør det. Forskjellen er ikke at legen lar være å slå opp. Forskjellen er hvor hen slår opp.

Oppslagsverkene han nevner

Kilde	Hva den brukes til
Norsk Elektronisk Legehåndbok	Generelt medisinsk oppslagsverk
Legevakthåndboken	Akutte problemstillinger
Antibiotikaveilederen	Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Førerkortveilederen	Helsekrav til førerkort
Sykehusenes metodebøker	Prosedyrer og lokale retningslinjer
RELIS	Legemidler, bivirkninger og interaksjoner

Poenget er ikke at legen skal huske alle detaljer. Poenget er å vite hvor pålitelig informasjon finnes, og hvordan den skal vurderes. Det er en ferdighet i seg selv, og den overføres til de fleste yrker.

Pasienten som har googlet

Han er mildere her enn man kanskje forventer.

Når søking hjelper, og når den ikke gjør det

Nyttig

Du lærer om egen kropp

Kan plagen behandles hjemme?
Bør den tas opp med fastlegen?
Krever den raskere hjelp?

Problematisk

Du har landet på en diagnose

Konklusjonen er tatt før undersøkelsen
Diagnosen er ofte sjelden eller alvorlig
Nettfora og språkmodeller lister muligheter uten å vekte sannsynlighet

Skillet går ikke mellom å søke og å la være. Det går mellom å skaffe seg oversikt og å konkludere. Legen må uansett gjøre en selvstendig vurdering, og det kan bety at pasienten ikke får testen, medisinen eller henvisningen hen ønsket.

Hvorfor flere prøver ikke gir sikrere svar

Dette er det mest kontraintuitive i hele samtalen, og det er verdt å regne på.

Sjansen for minst ett avvik hos en helt frisk person

Regnestykket er 1 minus 0,95 opphøyd i antall prøver, og forutsetter at prøvene er uavhengige av hverandre – en forenkling, siden flere prøver i en pakke henger sammen. Størrelsesorden står likevel: tar du nok prøver uten medisinsk grunn, finner du noe. Slike funn kan gi bekymring, nye undersøkelser og i enkelte tilfeller unødvendig behandling. Legen bør derfor vurdere om resultatet faktisk vil påvirke videre oppfølging. (Kilde for referanseområdet og resonnementet: legeforeningen.no)

Noen andre myter han rydder i

Slik får du mest ut av legetimen

Dette er den mest direkte anvendelige delen av episoden, og den koster deg fem minutter i venterommet.

Åtte spørsmål å ha svar på før du går inn

Hva er hovedproblemet?Ett problem først, ikke alle samtidig.
Når startet symptomene?Dato eller omtrentlig tidspunkt.
Bedre eller verre?Retningen sier ofte mer enn tilstanden akkurat nå.
Hva gjør det bedre eller verre?Aktivitet, hvile, mat, tid på døgnet.
Hva har du prøvd selv?Og virket det?
Medisiner og kosttilskudd?Alt, også det reseptfrie.
Hva er du mest bekymret for?Si det. Det er ofte det timen egentlig handler om.
Hva ønsker du hjelp til?Forventningen bør på bordet tidlig.

Har du mange problemstillinger, prioriter de viktigste – eller spør legekontoret om du bør bestille en lengre time. Det er en enklere samtale å ta i resepsjonen enn midt i en time som allerede er halvveis.

Hvem yrket passer for

To lister det er verdt å lese ærlig

Kan passe

Du kjenner deg igjen i dette

Interessert i mennesker og helse
Tåler en lang og krevende utdanning
Kan arbeide strukturert over tid
Ønsker ansvar
Trives med kontinuerlig læring
Kan leve med at fasiten ikke alltid finnes

Tenk deg ekstra godt om

Dette er motivasjonen din

Du søker først og fremst status
Du søker først og fremst høy lønn
Du velger medisin på grunn av press hjemmefra
Du trives ikke med å jobbe tett med andre mennesker

Du trenger ikke vite hvilken spesialitet du vil ha. Men du bør ha et reelt ønske om å arbeide med medisin og mennesker. Egenskapene han lister opp – kommunisere tydelig, lytte, arbeide strukturert, lære mye, beslutte under usikkerhet, tåle ansvar, håndtere konflikt, be om hjelp, skille det som haster fra det som kan vente – trenger du ikke være best på fra starten. Men du må være villig til å utvikle dem.

Det han skulle ønske han visste før

Ikke mer medisin. Studieteknikk.

Minnepalasset, i tre lag

Det du skal huskeFagstoffet i seg selv – navn, rekkefølger, systemer, sammenhenger.

Et sted du kjenner godtBarndomshjemmet, skoleveien, en rute du har gått tusen ganger. Rommene er allerede lagret.

KoblingenInformasjonen plasseres i rommene som bilder. Å hente den fram blir å gå gjennom huset.

John Erik hadde særlig nytte av visuelle metoder og minnepalass, og skulle ønske han lærte dem tidligere. Han er samtidig tydelig på forbeholdet: det finnes ikke én studieteknikk som fungerer for alle. Studenten må prøve seg fram og finne en metode som passer egen måte å lære på.

Ville han valgt det igjen?

Ja. Han mener utdanningen har gitt ham et spennende yrke, trygg jobb, god inntekt og mange muligheter. Hadde han ikke blitt lege, kunne han vurdert å bli pilot.

Hovedpunkter

Legeyrket handler like mye om menneskehåndtering som om ren medisin.
Det finnes ofte ikke én fasit – en stor del av jobben er å håndtere usikkerhet.
Å spørre kolleger om hjelp er en normal og viktig del av legearbeidet.
Velg yrket fordi du selv ønsker det, ikke for status eller på grunn av press.

Hovedpunkter (forts.)

Gode studieteknikker, som minnepalass, gjør et krevende studium mer overkommelig.

Spørsmål episoden svarer på

Hvordan blir man lege i Norge, og hvilke fag trengs fra videregående?
Hvordan er det å studere medisin i utlandet?
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for en fastlege?
Hva gjør en lege når hen ikke vet hva som feiler pasienten?
Hvem passer legeyrket for – og hvem bør velge noe annet?
Er status og høy lønn god nok grunn til å bli lege?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

Hva bør man vurdere før man søker på medisinstudiet?

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/john-erik-legeyrket/