Incoterms 2020 – hvem bærer risikoen, og hvor

Få ting i internasjonal handel skaper like mye krangel som tre bokstaver i en kontrakt. FOB, CIF, DAP – kortformene brukes daglig, og de brukes ofte feil.

Denne episoden går gjennom alle elleve reglene i Incoterms® 2020, hva hver av dem faktisk sier om hvem som bærer hva, og hvor det pleier å gå galt.

Først: hva reglene ikke gjør

Dette er det viktigste avsnittet i hele episoden, og det som oftest overses.

Rekkevidden

Reglene fordeler

Fire ting

Hvem som gjør hva – transport, fortolling, dokumenter
Hvem som betaler for hva
Hvor risikoen for varen går over fra selger til kjøper
Hvem som eventuelt må forsikre

Reglene sier ingenting om

Alt det andre

Når eiendomsretten går over
Prisen, betalingen og betalingsbetingelsene
Hva som skjer ved mislighold eller forsinkelse
Hvilket lands rett som gjelder, og hvor tvister løses

Incoterms er ikke en kjøpekontrakt, men en byggekloss i én. At risikoen går over i Rotterdam betyr ikke at kjøperen eier varen i Rotterdam – eierskiftet reguleres av kontrakten og av retten som gjelder for den. Mange tvister starter nettopp her.

To familier

Reglene er delt i to grupper, og den delingen er viktigere enn de fleste tror.

Sju regler gjelder alle transportformer – vei, bane, fly, sjø, eller flere av dem i kombinasjon: EXW, FCA, CPT, CIP, DAP, DPU og DDP.

Fire regler gjelder bare sjø- og innlands vanntransport: FAS, FOB, CFR og CIF. De er laget for varer som lastes over rekka eller settes ved skipssiden – bulk, stykkgods, prosjektlaster. Ikke containere.

Alle elleve

Incoterms 2020

Regel	Hva den betyr	Risikoen går over
EXW	Ex Works – fra fabrikk	Hos selger, når varen stilles til disposisjon. Ikke lastet.
FCA	Free Carrier – fritt levert transportør	Når varen er overlevert transportøren kjøper har utpekt
CPT	Carriage Paid To – frakt betalt til	Ved overlevering til første transportør – ikke ved ankomst
CIP	Som CPT, men selger forsikrer	Samme sted som CPT
DAP	Delivered at Place – levert på stedet	Ved ankomst, klar til lossing. Selger losser ikke.
DPU	Delivered at Place Unloaded – levert losset	Når varen er losset på ankomststedet
DDP	Delivered Duty Paid – levert fortollet	Som DAP, men selger tar også importfortolling og toll
FAS	Free Alongside Ship – fritt ved skipssiden	Når varen er plassert ved siden av skipet
FOB	Free On Board – fritt om bord	Når varen er om bord i skipet
CFR	Cost and Freight – kostnad og frakt	Om bord ved avgang – selv om selger betaler frakten fram
CIF	Som CFR, men selger forsikrer	Samme sted som CFR

De fire nederste gjelder bare sjø- og innlands vanntransport. De sju øverste gjelder alle transportformer. Legg merke til at DPU er den eneste regelen som pålegger selger å losse – det er verdt å vite når ankomststedet er et sted uten lasteutstyr.

Trappen fra E til D

Forbokstaven er ikke tilfeldig. Den forteller hvor mye av jobben selger har påtatt seg.

Fra minst til mest selgeransvar

E — EXWSelger stiller varen klar hos seg selv, og gjør ikke mer. Kjøper bærer mest.
F — FCA, FAS, FOBSelger leverer til transportøren kjøper har ordnet.
C — CPT, CIP, CFR, CIFSelger betaler frakten fram, men bærer ikke risikoen dit.
D — DAP, DPU, DDPSelger bærer risikoen helt fram til ankomststedet.

C-gruppen er den som lurer folk. Den ser ut som en leveringsbetingelse til bestemmelsesstedet, fordi selger betaler frakten dit – men risikoen forlot selger allerede ved avgang.

De to kritiske punktene

Dette er kjernen i C-reglene, og den enkeltmisforståelsen som koster mest penger.

CIF Rotterdam, sett fra hvert sitt punkt

Kostnadspunktet

Rotterdam

Selger betaler frakt og forsikring hit
Det er dette som står i kontrakten
Det er dette folk husker

Risikopunktet

Avgangshavnen

Risikoen gikk over da varen kom om bord
Går noe galt underveis, er det kjøpers tap
Kjøper må kreve under forsikringen, ikke av selger

To steder, én regel. I E-, F- og D-reglene faller de to sammen; i C-reglene gjør de det aldri. Skal du huske én ting fra denne episoden, er det denne.

Container-tabben

Den vanligste feilen i praksis, og den er lett å unngå når man først vet om den.

Går varen i container, er FOB nesten alltid feil regel. Bruk FCA.

Hvorfor: FOB flytter risikoen når varen er om bord i skipet. En container leveres på en terminal, ofte dager før den lastes, og selger mister kontrollen i det den er levert der. Med FOB sitter selger likevel med risikoen for en container hen verken kan se eller røre. FCA flytter risikoen til der overleveringen faktisk skjer. Det samme gjelder parvis: CFR og CIF bør være CPT og CIP.

Dette er ikke en spissfindighet. Kombinasjonen «FOB» og «container» står i et stort antall kontrakter, og ICC har i flere utgaver av reglene pekt på at det er feil bruk.

Hva som ble endret i 2020

Endringene fra 2010 til 2020 er ikke dramatiske, men noen av dem har praktiske konsekvenser.

2010 → 2020

Endringen	Hva den betyr i praksis
DAT ble til DPU	Navnet sier nå det avgjørende: levert losset. Og regelen er ikke lenger bundet til en terminal – stedet kan være hvor som helst.
CIP krever full dekning	Selger må nå dekke på det høyeste standardnivået. CIF ble stående på minimumsdekning – de to er altså ikke lenger like på dette punktet.
FCA og ombordkonnossement	Partene kan avtale at kjøper instruerer transportøren om å utstede et ombordkonnossement til selger. Løser et gammelt problem for den som skal innløse en remburs.
Egne transportmidler	Reglene tar nå høyde for at parten kjører selv, i stedet for å forutsette en tredjeparts transportør.
Sikkerhetskrav	Plikter og kostnader knyttet til sikkerhetskontroll er tydeligere fordelt.
Kostnadene samlet	Alle kostnadene for hver part står nå på ett sted, i stedet for spredt utover.

Eldre versjoner slutter ikke å gjelde. Avtaler partene «Incoterms 2010», er det den som gjelder mellom dem. Nettopp derfor må årstallet stå i kontrakten.

Tre feller

DDP er lettere å love enn å levere. Selger påtar seg importfortolling og alle avgifter i kjøpers land. I mange land kan en utenlandsk selger ikke stå som importør uten registrering, og merverdiavgift lar seg ikke alltid trekke fra. Det som var ment som god service, blir en kostnad ingen hadde regnet på.

EXW passer dårlig over landegrenser. Selger har ingen plikt til å eksportfortolle eller å laste. Kjøperen skal altså ordne utførsel fra et land hen kanskje ikke har noen tilstedeværelse i, og trenger dokumentasjon bare selger sitter på. ICC peker selv på at regelen egner seg best for handel innad i et land. Skal du ha noe som ligner, er FCA som regel riktigere.

Forsikring er minimum om ikke annet er avtalt. I CIF er selgers plikt en minimumsdekning, og den dekker mindre enn de fleste tror. Vil kjøper ha mer, må det avtales særskilt. I CIP ble dette endret i 2020, men i CIF står det fast.

Slik skrives det riktig

En leveringsbetingelse som mangler ett av tre ledd, er en tvist som venter.

Tre ledd, alle nødvendige

1. RegelenDe tre bokstavene. Velg den som passer transportformen – ikke den dere alltid har brukt.
2. Stedet, så presist som muligIkke bare «Oslo», men hvilken terminal, hvilken port, hvilken adresse. Det er her risikoen skifter.
3. Versjonen«Incoterms 2020». Uten årstall er det uklart hvilken utgave som gjelder.

Ferdig formulert blir det for eksempel «FCA Gardermoen Cargo Terminal, Oslo, Incoterms 2020». Det upresise stedet er den vanligste mangelen – «DAP Norge» sier ingenting om hvor selgers risiko faktisk slutter.

Hvorfor dette er verdt å kunne

Leveringsbetingelsen er tre bokstaver i en kontrakt, og den avgjør hvem som betaler når containeren blir stående, når skipet får forsinkelse, når varen kommer fram skadet, og hvem som må håndtere tollmyndighetene i et land de ikke kjenner. Den påvirker også prisen: en pris «DDP Oslo» og en pris «FCA Shanghai» er ikke sammenlignbare før du har regnet inn alt som ligger imellom.

Det er derfor tre bokstaver er verdt en halvtime.

Vil du gå dypere

Skal du bruke reglene i praksis, finnes det norsk fagmateriale om dem, og det er verdt å vite om.

Christian J. Lien står bak de norske utgavene av regelverket: han var initiativtaker, oversetter og forlegger for Incoterms 1990, Incoterms 2000 og Incoterms® 2010 på norsk, og oversatte Incoterms® 2020 til norsk for ICC Norge i 2020.

I tillegg har han skrevet og utgitt to kommentarutgaver – Norsk Kommentar til Incoterms® 2010 og Norsk Kommentar til Incoterms® 2020 – der reglene er gjennomgått på norsk, langt grundigere enn en episode kan gjøre. Den siste er på 312 sider.

Han har holdt kurs og foredrag om emnet i 35 år, både åpne og bedriftsinterne, og har undervist for blant andre Innovasjon Norge, Logistikkforeningen, NIMA, ICC Norge og BI. Skal du lenger enn denne episoden rekker – og særlig hvis det gjelder en konkret kontrakt – er det dit du bør gå. Nettsiden hans er cjlien.no.

Incoterms® er et registrert varemerke som tilhører Det internasjonale handelskammer (ICC). Denne episoden er en forklaring av hvordan reglene fungerer, og gjengir ikke regelteksten. Den erstatter ikke ICCs offisielle utgivelse, som er den autoritative kilden. Innholdet er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning – hva som er riktig i en konkret kontrakt, avhenger av forholdene i den.

Hovedtemaer

Hva Incoterms er – og de fire tingene de ikke regulerer
De to familiene – alle transportformer, og bare sjø
Alle elleve reglene, med hvor risikoen går over
E, F, C og D – trappen fra minst til mest selgeransvar
De to kritiske punktene – risiko og kostnad er ikke samme sted
Container-tabben – hvorfor FOB nesten alltid er feil regel
Hva som ble endret fra 2010 til 2020
Fellene – DDP, EXW og forsikringsnivået i CIF
Hvordan betingelsen skrives riktig i en kontrakt
Norsk fagmateriale å gå videre til

Spørsmål episoden besvarer

Hva er Incoterms, og hva regulerer de?
Hva regulerer Incoterms ikke?
Hvilke elleve regler finnes i Incoterms 2020?
Hvor går risikoen over i hver av reglene?
Hva er forskjellen på E-, F-, C- og D-gruppen?
Hvorfor er risiko og kostnad to forskjellige punkter i C-reglene?
Hvorfor er FOB feil regel for containere?
Hva ble endret fra Incoterms 2010 til 2020?
Hvorfor er DDP og EXW risikable å avtale?
Hvordan skriver man leveringsbetingelsen riktig i en kontrakt?
Hvor finner man norsk fagmateriale om Incoterms?

Hovedpunkter

Incoterms fordeler kostnad, risiko og plikter mellom kjøper og selger – ikke eierskap.
Reglene regulerer ikke betaling, eierskifte, mislighold eller hvilket lands rett som gjelder.
Risikoen og kostnaden går ikke over samme sted i C-reglene. Det er den vanligste misforståelsen.
FOB, CFR, CIF og FAS er laget for bulk og sjø, ikke for containere.
DPU er den eneste regelen der selger må losse i ankomststedet.
CIP krever full forsikringsdekning i 2020. CIF gjør det fortsatt ikke.
DDP legger fortolling i kjøpers land på selger – ofte mer enn selger kan levere.
Skriv alltid regel, sted så presist som mulig, og hvilken versjon som gjelder.

Kilder og referanser

Vis som presentasjon Fullskjerm, én del om gangen. Piltaster eller sveip. Last ned beskrivelsen som PDF Ett ark med temaer, spørsmål, hovedpunkter og kilder.

Dette er generell informasjon og ikke individuell juridisk rådgivning.

AI brukes som verktøy i arbeidet med tekstene her, og alt blir lest gjennom før det publiseres. Feil kan likevel forekomme.

Oppdaget en feil? Send oss gjerne en e-post på post@sporretimen.no. Slik jobber vi .