← Alle episoder
Spørretimen Forklart Bøker forklart
Kommende

Hvorfor de viktigste hendelsene er de ingen forutså

Ikke spilt inn ennå Programleder Jan Sindre Heltne

Hvorfor er det alltid det ingen så komme som endrer alt? En gjennomgang av ideene i Nassim Nicholas Talebs The Black Swan – Middelmådistan og Ekstremistan, kalkunproblemet, fortellingsfeilen – og hva man faktisk gjør med det.

Nassim Nicholas Taleb var opsjonshandler før han ble forfatter, og The Black Swan fra 2007 kom året før finanskrisen – noe som ikke skadet salget.

En svart svane har tre kjennetegn: den er svært sjelden, den har enorme følger, og den framstår som opplagt i etterpåklokskap. Navnet kommer av at europeere i århundrer mente alle svaner var hvite, helt til noen kom til Australia. Tusen bekreftelser ble verdiløse på ett øyeblikk.

To slags tilfeldighet

Talebs mest nyttige skille. I Middelmådistan følger ting normalfordelingen: høyde, vekt, kaloriinntak. Legg verdens høyeste menneske inn i et utvalg på tusen, og gjennomsnittet rikker seg nesten ikke.

I Ekstremistan gjelder ikke det. Formue, boksalg, bysteørrelse, avkastning, epidemier. Legg Jeff Bezos inn i samme utvalg, og gjennomsnittet er ubrukelig. Her står noen få hendelser for nesten hele resultatet.

To slags tilfeldighet

Middelmådistan

Normalfordelt

  • Høyde, vekt, kaloriinntak
  • Ingen enkeltverdi flytter gjennomsnittet nevneverdig
  • Verdens høyeste menneske i et utvalg på tusen endrer nesten ingenting
  • Standardavvik og risikomodeller virker

Ekstremistan

Noen få avgjør alt

  • Formue, boksalg, avkastning, epidemier
  • Én verdi kan dominere hele utvalget
  • Legg Bezos inn i samme utvalg, og gjennomsnittet er ubrukelig
  • De samme verktøyene gir falsk trygghet
Feilen er ikke å bruke modeller. Den er å bruke Middelmådistans modeller på noe som hører hjemme i Ekstremistan – og så tro at tallene betyr noe.

Feilen, mener Taleb, er at vi bruker Middelmådistans verktøy – standardavvik, normalfordeling, risikomodeller – på ting som hører til i Ekstremistan. Det gir en falsk trygghet som er verre enn ingen modell.

Kalkunproblemet

En kalkun blir matet hver dag i tusen dager. For hver dag har den mer statistisk belegg for at mennesker er velvillige. Tilliten er på topp dagen før Thanksgiving.

Poenget er induksjonens grense: at noe har gått bra lenge, er ikke bevis for at det vil fortsette. Ofte er det det motsatte – lang stabilitet kan bety at risikoen har hopet seg opp usett.

Hvorfor vi tror vi kunne sett det

  • Fortellingsfeilen. Vi tåler ikke tilfeldighet, så vi lager årsaker i etterkant. Etter et børsfall finnes det alltid en forklaring på kveldsnyhetene, og den fantes ikke om morgenen.
  • Den tause dokumentasjonen. Vi studerer dem som lyktes, og ser aldri kirkegården av dem som gjorde det samme og forsvant. Det gjør at vi systematisk overvurderer hvor godt oppskrifter virker.
  • Spillfeilen. Terning og rulett har kjente sannsynligheter. Virkeligheten har ikke det, og å bruke kasinoet som modell for verden er å forveksle risiko med usikkerhet.

Hva man gjør i praksis

Taleb er tydelig på at svaret ikke er å bli bedre til å spå. Det er å innrette seg slik at man tåler det uforutsette – og gjerne tjener på det:

  • Unngå situasjoner der én hendelse kan ta deg ut.
  • Buffere og romslige marginer, også når de ser sløsende ut.
  • Vær forsiktig med gjeld og gearing, som fjerner slakken.
  • Utsett deg for oppsider med begrenset nedside, ikke omvendt.

Kritikken

Boken er polemisk, gjentakende og sjenerøs med forakt for økonomer, prognosemakere og andre forfattere. Det gjør den slitsom, og gjør det lett å avvise et poeng som egentlig er godt.

Substansielt har flere pekt på at ideene ikke er så nye som framstillingen antyder – Frank Knight skilte mellom risiko og usikkerhet i 1921, og Keynes skrev om det samme. Begrepet er også nesten uangripelig som påstand: skjer noe uventet, var det en svart svane; skjer det ikke, venter vi fortsatt. Og det er blitt brukt om alt som overrasker noen, noe Taleb selv er rasende over.

Det som likevel står seg, er skillet mellom de to slags tilfeldighet, og rådet om å bygge for å tåle framfor å bygge for å treffe.

Gjennomgangen tar med kritikken boken har møtt.

Hovedtemaer

  • Hva en svart svane er, og hva den ikke er
  • Middelmådistan og Ekstremistan – to slags tilfeldighet
  • Kalkunproblemet og induksjonens grense
  • Fortellingsfeilen – at vi lager årsaker i etterkant
  • Den tause dokumentasjonen, og hvorfor vi bare ser vinnerne
  • Spillfeilen – hvorfor terningen er et dårlig bilde på virkeligheten
  • Hva man gjør i praksis når man ikke kan forutse
  • Hva kritikken går ut på

Spørsmål episoden besvarer

  • Hva er en svart svane?
  • Hva er forskjellen på Middelmådistan og Ekstremistan?
  • Hva er kalkunproblemet?
  • Hvorfor er prognoser så upålitelige?
  • Hva er fortellingsfeilen?
  • Hvordan forbereder man seg på noe man ikke kan forutse?
  • Hva er kritikken mot The Black Swan?

Hovedpunkter

  • En svart svane er sjelden, har enorme følger, og virker opplagt i etterpåklokskap.
  • Noen områder følger normalfordelingen. Andre gjør det ikke, og der er gjennomsnittet meningsløst.
  • Kalkunen har tusen dager med bevis på at mennesker er greie. Så kommer Thanksgiving.
  • Vi lager forklaringer i etterkant og tror vi kunne sett det komme. Det kunne vi ikke.
  • Poenget er ikke å spå bedre, men å ordne seg slik at man tåler å tape.

Kilder og referanser

  • Nassim Nicholas Taleb – The Black Swan (2007, utvidet 2010)

Dette er en selvstendig omtale og forklaring av utvalgte ideer fra The Black Swan. Innholdet erstatter ikke originalverket. Rettigheter til boken tilhører respektive rettighetshavere. Redaksjonelle prinsipper .

Innholdet er generell informasjon og analyse, ikke personlig investeringsrådgivning.

AI brukes som verktøy i arbeidet med tekstene her, og alt blir lest gjennom før det publiseres. Feil kan likevel forekomme.

Oppdaget en feil? Send oss gjerne en e-post på post@sporretimen.no. Slik jobber vi .

Vil du høre denne?

Denne episoden er ikke spilt inn ennå. Si fra om du vil høre den, så vet vi hva som bør komme først.