Memoreringsteknikker
Memoreringsteknikker – lær å memorere en kortstokk
Hvordan klarer noen å memorere en hel kortstokk? En praktisk gjennomgang av husketeknikk: minnepalass, bildekoding og systemene som gjør det mulig – og hvordan du kan bruke dem selv.
Tilbake til episoden Piltaster eller sveip
Dette går vi gjennom
- Husketeknikk og memorering
- Minnepalass (loci-metoden)
- Bildekoding av kort
- PAO-systemet (person, handling, objekt)
- Trening og progresjon
- Overføring til hverdag og studier
Minnepalasset, steg for steg
Metoden er gammel – den er kjent fra antikken – og den bytter ut noe hjernen er dårlig til med noe den er god til. Tall og symboler glir fra hverandre. Steder og bilder gjør det ikke.
Fire ledd
- Velg en rute du allerede kanBarndomshjemmet, veien til jobb, rommene i leiligheten. Det viktigste er at rekkefølgen sitter uten at du må tenke.
- Gjør hvert kort om til et bildeIkke «spar dame», men en bestemt person eller ting du ser for deg. Jo tydeligere og rarere, jo bedre fester det seg.
- Plasser bildet på et sted langs rutaFørste kort i gangen, neste på kjøkkenbenken. La bildet gjøre noe med stedet – det er samspillet som huskes.
- Gå ruta i hodetÅ hente det fram igjen er bare å gå samme vei en gang til. Kortene kommer i riktig rekkefølge fordi rommene gjør det.
PAO – å pakke tre kort i ett bilde
Før PAO gir mening, trenger du en måte å komme fra «spar dame» til en bestemt person på. Det er her de fleste stopper, og det er enklere enn det ser ut: du lar de to opplysningene i kortet bestemme hver sin ting.
Fra kort til person
| Det kortet sier | Hva det bestemmer | Hvorfor det fester seg |
|---|---|---|
| Verdien | Forbokstaven i navnet | Tallet kan knyttes til en bokstav det ligner på eller rimer med – en 8 ligner en B, en 7 ligner en L. |
| Sorten | Hva slags person det er | Fire sorter gir fire kategorier: ung eller voksen, kvinne eller mann. Du slipper å finne på femtito personer fra bunnen av. |
Person, handling, objekt
| Rolle | Hva det er | Hentes fra |
|---|---|---|
| Person | Hvem som gjør noe i bildet | Kortet du trekker først |
| Handling | Hva som gjøres | Kortet du trekker deretter |
| Objekt | Hva det gjøres med | Det tredje kortet |
Poenget er ikke kortstokken. Det er at samme triks virker på alt annet.
Samme metode, andre bruksområder: navn du vil huske på et møte, punktene i en presentasjon du ikke vil lese opp fra arket, fagstoff til en eksamen, handlelista. Kortstokken er bare den vanskeligste øvelsen – og derfor den som viser tydeligst at systemet virker.
Trenger du plass til mer, gjør du ruta lengre – du bytter ikke metode.
Hvordan det skalerer: én kortstokk med PAO trenger sytten stoppesteder. Skal du ta to stokker, legger du sytten nye steder til den samme ruta – for eksempel ut døra og videre nedover gata. Rekkefølgen holder seg fordi ruta holder seg. Det er også derfor det lønner seg å velge et sted med mange tydelige rom: en skole du gikk på slår en liten leilighet, rett og slett fordi den har flere plasser.
Hovedpunkter
- Å huske en kortstokk handler ikke om talent, men om et system du kan lære.
- Hjernen husker bilder og steder langt bedre enn abstrakte symboler.
- Med minnepalass kobler du informasjon til steder du allerede kjenner godt.
- De samme teknikkene fungerer på navn, tall, fagstoff og presentasjoner.
Spørsmål episoden svarer på
- Hvordan klarer noen å huske en hel kortstokk i riktig rekkefølge?
- Hva er et minnepalass, og hvordan bygger man et?
- Hvordan gjør man om et spillkort til et bilde man husker?
- Hva er PAO-systemet, og hvorfor gjør det memorering raskere?
- Hvor lang tid tar det å lære seg dette?
- Kan teknikkene brukes til noe annet enn kortstokker?
Spørretimen
Les hele saken på
www.sporretimen.no/episoder/memoreringsteknikker-kortstokk/