Argumentasjon

Stråmenn, skråplan og andre triks som høres ut som argumenter

Hvorfor høres dårlige argumenter så overbevisende ut? En gjennomgang av de vanligste feilslutningene – stråmann, ad hominem, falskt dilemma, glidende skråplan og resten – med norske eksempler, og med de tilfellene der de faktisk ikke er feilslutninger.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Hva en feilslutning faktisk er, og hva den ikke er
  2. Stråmann – å svare på noe den andre ikke sa
  3. Ad hominem, og når det faktisk er relevant
  4. Falskt dilemma
  5. Glidende skråplan, og når det ikke er en feilslutning
  6. Autoritetsargumentet, og hvorfor det ofte er helt i orden
  7. Sirkelargument og å snu bevisbyrden

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. Whataboutism
  2. Ingen ekte skotte
  3. Appell til naturen og til tradisjon
  4. Hastig generalisering, og korrelasjon som ikke er årsak
  5. Gish-galopp og motte-og-borg
  6. Feilslutningsfeilslutningen

Hva en feilslutning faktisk er

En feilslutning er en feil i argumentet, ikke i konklusjonen. Det er et resonnement der premissene ikke bærer påstanden, selv om det kan høres helt riktig ut.

Stråmann

Det vanligste knepet av alle. Du bygger en svakere versjon av det den andre sa, river den, og later som du har vunnet.

Stråmannen, satt opp mot hverandre

Det som ble sagt

Senk farten i boligfelt

  • Gjelder ett bestemt sted
  • Sier ingenting om andre veier
  • Ingen tallfesting

Det som ble besvart

Gangfart overalt

  • Gjelder alle veier
  • Et ytterpunkt ingen foreslo
  • Lett å avvise
Stråmannen flytter påstanden til et sted den aldri var, og river den der. Legg merke til at den høyre versjonen er lettere å være uenig i – det er hele hensikten.

Ad hominem – og når det ikke er en feilslutning

Å angripe personen i stedet for argumentet:

Når personen er relevant, og når hen ikke er det

Påstand om personenHar det med saken å gjøre?Dom
«Han er en dårlig far»Nei. Farsrollen sier ingenting om klimaforskning.Feilslutning
«Rapporten er betalt av bransjen den vurderer»Ja. Interessekonflikt påvirker hvor mye vekt en vurdering fortjener.Gyldig poeng
«Hun har aldri jobbet i feltet»Kommer an på. Relevant for erfaringsbasert kunnskap, mindre for et regnestykke.Vurderes
Samme grep, tre ulike utfall. Testen er aldri «angriper de personen?», men «har egenskapen noe med påstanden å gjøre?».

Autoritetsargumentet – som oftest er helt i orden

Dette er den mest misbrukte merkelappen på lista. Folk roper «appeal to authority» hver gang noen viser til en fagperson, og det er feil.

Tre spørsmål før du stoler på en autoritet

  1. Er personen ekspert på akkurat dette?Ikke på noe i nærheten – på akkurat denne påstanden.
  2. Er autoriteten reell?Hva ligger bak tittelen? Utdanning, publikasjoner, praksis?
  3. Er fagfeltet enig?Én forsker er ikke «forskningen». Er dette bredden eller et ytterpunkt?
  4. Tre ja gir god grunn til å stole på detEtt nei betyr ikke at påstanden er feil – bare at autoriteten ikke avgjør den.
Å vise til eksperter er normal tenkning. Feilslutningen oppstår først når ett av de tre første svarene er nei, og man likevel bruker autoriteten som argument.

Falskt dilemma

To alternativer settes opp som om de var de eneste.

Glidende skråplan – som ofte ikke er en feilslutning

> — Tillater vi dette, ender vi med å tillate alt mulig.

To skråplan, samme form

Leddene holder

  1. ASteget er begrunnet
  2. BSteget er begrunnet
  3. CGyldig argument

Leddene holder ikke

  1. ASteget er begrunnet
  2. ?Ingen begrunnelse
  3. ZFeilslutning
Formen er identisk. Forskjellen ligger i om hvert ledd faktisk følger av det forrige, eller om det bare påstås at det gjør det.

Sirkelargument

Konklusjonen er allerede lagt inn i premisset.

Å snu bevisbyrden

> — Kan du bevise at det ikke finnes?

Whataboutism

Å svare på kritikk med å peke på noe annet.

Ingen ekte skotte

Et moteksempel defineres bort i stedet for å tas på alvor.

Appell til naturen og til tradisjon

> — Det er naturlig, altså er det bra. > — Vi har alltid gjort det slik.

Hastig generalisering, og korrelasjon som ikke er årsak

To som henger sammen.

Gish-galopp og motte-og-borg

To knep du merker mest i debatter på nett.

Feilslutningsfeilslutningen

Den viktigste, og den som gjør hele lista farlig å lære seg.

Et dårlig argument for noe riktig er fortsatt et dårlig argument – og påstanden er fortsatt riktig.

Eksempel: «Jorda er rund fordi bestemor sa det.» Argumentet holder ikke. Jorda er rund likevel.

Hvordan man faktisk svarer

Fire grep som virker bedre enn å sitere latin:

Hovedpunkter

  • En feilslutning er en feil i argumentet, ikke i konklusjonen.
  • Stråmannen er det vanligste knepet, og det letteste å gjøre uten å mene noe vondt.
  • Ad hominem og autoritetsargumentet er bare feil når egenskapen er irrelevant for saken.
  • Et glidende skråplan med en reell årsakskjede er et helt gyldig argument.

Hovedpunkter (forts.)

  • Den som påstår noe, har bevisbyrden. Du skal ikke bevise at noe ikke finnes.
  • At noen argumenterer dårlig, betyr ikke at de tar feil. Det er en egen feilslutning.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hva er en logisk feilslutning?
  • Hva er en stråmann?
  • Er ad hominem alltid en feilslutning?
  • Når er det greit å vise til en autoritet?
  • Hva er et falskt dilemma?
  • Er glidende skråplan alltid feil?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hva er whataboutism?
  • Hvem har bevisbyrden i en diskusjon?
  • Blir en påstand feil fordi argumentet er dårlig?
  • Hvordan svarer man på et retorisk knep uten å bli innsufferabel?

Kilder

  • Douglas Walton – Informal Logic (2. utg. 2008)
  • Store norske leksikon – «feilslutning»

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/logiske-feilslutninger/