Kanada-ekspedisjonen

Ut i den kanadiske villmarken – 1500 km med kano

Håvard Hasund padlet 1500 kilometer gjennom Nord-Canada på 47 dager. En samtale om planleggingen, sikkerheten, bjørnemøtene og hva som faktisk skjedde der ute.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Hvor ideen kom fra, og hvorfor det måtte være Canada
  2. Planleggingen – datoen først, alt annet etterpå
  3. Ruta, fra Yellowknife til Baker Lake
  4. Hvorfor de reiste som to grupper
  5. Den største risikoen, og hvorfor den ikke er bjørn
  6. Sikkerhetsutstyret, og forsikringen som ikke dekker
  7. Mat, vekt og kaloriregnskap

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. Fisket, som er noe helt annet enn i Norge
  2. Farten – motvind, gode dager og den hardeste etappen
  3. Bæringen på fem kilometer, løst på to måter
  4. Da de mistet hverandre, og hva de lærte
  5. Vannskillet, og strykene
  6. Dag 40, med ulv, elg og fire bjørner
  7. Baker Lake, og den kalde burgeren

Hvorfor Canada

Planleggingen begynner med en dato

Man må sette en dato, og så må man bygge fra den datoen.

Slik det gikk til: i julen 2023 satt gjengen og drakk øl, og beslutningen falt – sommeren 2025 drar vi, uansett. Da hadde de halvannet år på å spare penger, planlegge rute og skaffe utstyr.
Hvorfor akkurat da: dette var noe de ville gjøre før barn og familie gjorde det vanskeligere.
Hvordan: alt lå i ett Excel-ark, med egne faner for budsjett, matmeny og utstyr. Planleggingen gikk sporadisk over hele perioden, ikke i intense økter. Mye av utstyret hadde de fra før – du tar egentlig med det samme som på en to ukers fjelltur i Norge.

Ruta

Yellowknife til Baker Lake

  1. Store SlavesjøStarten. Beskrives som å padle i skjærgården – øyer og holmer, men så stor at det går reelle dønninger.
  2. Pike's PortageBæringen. Også møtepunktet der de tre siste ble fløyet inn med sjøfly.
  3. Artillery LakeVidere innover.
  4. Hanbury RiverHer kommer strykene.
  5. Thelon RiverSiste elv, ned mot målet.
  6. Baker LakeSivilisasjonen, etter 47 dager.
Et sted rundt dag 20–25 passerte de vannskillet. Alt vannet de hadde padlet på fram til da renner ut i Nordishavet via Mackenzie River; alt etterpå renner ut i Hudson Bay. De hadde gledet seg til det punktet fordi det skulle bety medstrøms padling. Det gjorde det ikke – landskapet er flatt, og det ble stort sett flatt vann videre også.

To grupper i én gruppe

Dette er den viktigste strukturelle detaljen ved turen, og den kommer igjen flere ganger.

Den største risikoen

Håvard er paramedisiner, og fikk spørsmålet mange lurer på: hvordan tenker du på risiko når hjelpen er timer unna? Svaret er nøkternt – du kan ikke vite at det går bra.

Det farligste er ikke dyrene. Det er å velte i fire graders vann.

Regnestykket: ved velt er hypotermi den reelle trusselen, og Håvards anslag er at du har omtrent ti minutter.
Der det ble nærmest: flere steder krysset de åpent vann på 3–4 kilometer for å slippe å padle inn og ut av lange bukter. De vurderte vinden og ventet når det blåste for hardt, men å padle rundt var aldri aktuelt. Én kryssing hadde de utsatt til kvelden på grunn av vind – og endte med å krysse midt på natta da det plutselig blåste opp.

Sikkerhetsutstyret

Hva de hadde med, og hva det er til

UtstyrRolle
Bjørnespray på alle manndet viktigste utstyret du har med deg
Én rifle og to haglerpistol er ikke tillatt i Canada
Garmin inReachsatellitt, nødknapp og tekst mellom gruppene
Egen ekspedisjonsforsikringvanlig reiseforsikring dekker ikke dette
Bandasjer og spjelkblødninger og brudd
Smertestillende og antibiotikareseptbelagt, skrevet ut på forhånd
To ting er verdt å merke seg. Vanlige norske reiseforsikringer unntar ekspedisjoner i nordkanadisk villmark eksplisitt, på linje med Grønland og høyder over 4000 meter – uten egen dekning ville en helikopterevakuering blitt ekstremt dyr. Og medisinene i seg selv holder ikke: du må vite når du skal bruke hvilken.

Mat på grammet

To dager i Yellowknife gikk med til logistikk: mat, fiskesluker og ammunisjon. De satt en hel kveld med vekt og kaloriregnskap, og pakket frokost- og nøtterasjoner på grammet for rundt 40 dager.

Fisket

Dette er det Håvard blir mest engasjert av i hele episoden.

Innlandsfiske, to steder

Norge

Det du håper på

  • En fisk over kiloen er en god dag
  • Vanlig ferskvannsutstyr holder

Nord-Canada

Det som skjer

  • En fisk under kiloen er dårlig gjort
  • Håvard fikk selv en på 8 kilo, og mistet en større
  • En av de andre fikk en på 14 kilo, nesten rundere enn den var lang
  • Du må ha stang beregnet for laks – vanlig utstyr knekker
Fisken er canadarøye, og de doret mens de padlet. De fikk fisk nesten daglig. Håvard legger til at de aller største – rundt 25 kilo – trolig er 40–50 år gamle og har grovt kjøtt, og at fisken er på sitt beste opp til rundt åtte kilo.

Farten

Hva en dag på vannet blir til

ForholdResultat
Kraftig motvind2,5 km/t
Normalt5–6 km/t
God dag, etter 8–9 dagers tilvenning40–45 km
Hardeste dagsetappe85 km flatt vann, 16–17 timer
Motvinden var det verste, ikke distansen. Forskjellen mellom en tung og en god dag er nesten dobbelt så stor som forskjellen mellom å padle og å hvile – og det er derfor en slik tur planlegges med margin, ikke med snitt.

Bæringen, løst på to måter

Første oppgave etter at gruppa ble samlet, var å flytte alt utstyret fem kilometer og 200 høydemeter oppover. De to gruppene løste det ulikt, uten at det var avtalt.

Samme bæring, to metoder

De tre

Hele distansen i én etappe

  • Bar alt fram, la det fra seg
  • Gikk hele veien tilbake etter neste lass

De to

Korte etapper, om igjen

  • Bar 10–15 minutter av gangen
  • Gikk tilbake og hentet neste lass
  • Bar det forbi der de la fra seg sist
Fordelen med metoden til høyre er at turen tilbake blir en aktiv pause, i stedet for en tom retur. Det er samme prinsipp som gjør intervaller lettere å stå i enn én lang økt – arbeidet er like stort, men hvilen ligger inne i det.

Da de mistet hverandre

Kort etter samlingen kom episoden som førte til den eneste reelle samtalen i gruppa.

Vi må vente på hverandre.

Hvorfor det ikke er en høflighetsregel: to kanoer er sikkerheten. Velter den ene, er den andre eneste redning. En kilometers forsprang er nok til at den redningen ikke finnes – og i fire graders vann er marginen ti minutter. Konklusjonen ble tatt opp direkte i gruppa, og er den viktigste sikkerhetslærdommen i episoden.

Hagla som forsvant

På dag fire etter samlingen skjøt en av de tre etter en hare fra kanoen. Under en hektisk omlading gled hagla over ripa og forsvant i vannet. De merket posisjonen på GPS umiddelbart.

Strykene

På spørsmål om hva som var det aller kuleste på turen, er svaret stryk.

Dag 40

Etter rundt 35–36 dager skilte gruppene lag igjen. Håvard og makkeren var mette på tur og ville hjem; de tre andre ville bruke tida de hadde. De skiltes i minnelighet – og det er etter dette turens tetteste dyreopplevelser kommer.

Fra de skilte lag til kvelden på dag 40

  1. Rett etterpå: ulvPå 15 meters hold på elvebredden. Den kom rett mot dem, oppdaget dem, bråsnudde og stakk – ulv jaktes i området, og de er livredde mennesker.
  2. Et halvminutt senere: to elgOg ti minutter senere en stor elgokse.
  3. Dag 40: binne med to unger300–400 meter unna. Vinden sto mot dem, så bjørnene fikk ikke ferten.
  4. Litt lenger nede: reinsdyrEn hel flokk i full spring.
  5. Fem minutter senere: grizzlybinne med tre unger30 meter unna. Hun oppdaget dem, kom ned til elvebredden og reiste seg på to bein mens de filmet fra vannet.
  6. Og en «rar stein»De hadde sett så mange steiner som viste seg å være bjørn – og omvendt – at de padlet videre. Da de snudde seg, sto steinen på to bein.
De var ikke direkte stresset, men sjekket hvor bjørnesprayen lå. De droppet også å slå leir der: leir betyr lukt, og lukt tiltrekker bjørn. Håvard oppsummerer dagen som den råeste naturopplevelsen han har hatt med dyr.

Baker Lake

Etter 47 dager i villmarka gikk de rett på kjøpesenteret. Der var det Pizza Hut og Tim Hortons – tre disker, men de samme folkene som betjente alle tre. Pizza Hut var stengt, så det ble burger.

Hovedpunkter

  • Sett en dato først, og bygg planen bakover fra den. Beslutningen falt i julen 2023 for sommeren 2025.
  • Kanovelt i fire graders vann er den reelle risikoen – ikke bjørn. Anslaget hans er ti minutter.
  • Bjørnespray er viktigere enn våpen, og mange er der ute helt uten våpen.
  • Vanlige norske reiseforsikringer unntar ekspedisjoner i nordkanadisk villmark, på linje med Grønland.

Hovedpunkter (forts.)

  • En nødsender redder deg ikke. Det tar timer før hjelpen kommer, og du må klare deg til den gjør det.
  • To kanoer er sikkerheten. Velter den ene, er den andre eneste redning – derfor må gruppa vente på hverandre.
  • Frokosten var havregrøt med tørrmelk, sukker og rapsolje, hver eneste dag i 47 dager.
  • En canadarøye under kiloen er dårlig gjort. Han fikk selv en på åtte kilo.

Hovedpunkter (forts.)

  • På de verste dagene gjorde de 2,5 km/t. Den hardeste dagen var 85 kilometer på seksten–sytten timer.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hva gikk Canada-ekspedisjonen egentlig ut på?
  • Hvordan planlegger man en kanotur på 1500 km?
  • Hva er den største risikoen på en slik tur?
  • Hva bør man ha med av førstehjelp og sikkerhetsutstyr?
  • Dekker vanlig reiseforsikring en ekspedisjon?
  • Hvordan håndterer man møter med bjørn?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hvordan planlegger man mat for nesten femti dager?
  • Hva ville han gjort annerledes neste gang?

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/havard-canada/