Gangetabellen
Gangetabellen – teknikkene som gjør den liten
Hvordan lærer man gangetabellen uten å pugge hundre stykker? En gjennomgang av teknikk for hver tabell fra 1 til 10 – dobling, femmerregelen, ni-gangens sifferregel og kvadrattallene – og de få stykkene som faktisk må øves inn.
Tilbake til episoden Piltaster eller sveip
Dette går vi gjennom
- Hvor mange fakta gangetabellen egentlig består av
- Kommutativitet – hvorfor halvparten forsvinner av seg selv
- Teknikk for hver enkelt tabell fra 1 til 10
- Doblingskjeden som dekker 2, 4 og 8
- Ni-gangen, med fingertrikset og sifferregelen
- Kvadrattallene som holdepunkter
- Ett fra et kvadrat – trikset som tar de vanskeligste
Dette går vi gjennom (forts.)
- De få stykkene som står igjen, og hvordan man øver på dem
- Hvorfor teknikkene virker
Rekkefølgen er gratis
Det første som halverer jobben, er noe de fleste vet, men få bruker bevisst: 3 × 8 og 8 × 3 er samme stykke. Lærer du det ene, kan du det andre.
Teknikk for hver tabell
Hver tabell har sin egen vei inn. Noen er rene regler, noen er snarveier, og noen er begge deler.
De ti tabellene
| Tabell | Teknikken | Eksempel |
|---|---|---|
| × 1 | Tallet er uendret | 1 × 7 = 7 |
| × 2 | Doble | 2 × 7 = 7 + 7 = 14 |
| × 3 | Doble, og legg til tallet selv | 3 × 7 = 14 + 7 = 21 |
| × 4 | Doble to ganger | 4 × 7 = 7 → 14 → 28 |
| × 5 | Ta halvparten av ti-gangen | 5 × 7 = 70 ÷ 2 = 35 |
| × 6 | Fem-gangen, pluss tallet selv | 6 × 7 = 35 + 7 = 42 |
| × 7 | Fem-gangen pluss to-gangen | 7 × 8 = 40 + 16 = 56 |
| × 8 | Doble tre ganger | 8 × 7 = 7 → 14 → 28 → 56 |
| × 9 | Ti-gangen, minus tallet selv | 9 × 7 = 70 − 7 = 63 |
| × 10 | Sett en null bak | 10 × 7 = 70 |
Doblingskjeden: 2, 4 og 8
Tre av tabellene er egentlig én teknikk, brukt én, to eller tre ganger. Kan du doble, kan du alle tre.
7 gjennom doblingskjeden
- 7Utgangspunktet
- 14 — det er 2 × 7Doblet én gang
- 28 — det er 4 × 7Doblet to ganger
- 56 — det er 8 × 7Doblet tre ganger
Fem-gangen, og seks-gangen som følger av den
Fem-gangen er halvparten av ti-gangen. 5 × 8 er 80 delt på to, altså 40. Det virker alltid, og det er raskere enn å telle seg oppover i femmere.
6 ganget med et partall ender på det samme partallet – og tierne er halvparten av det.
Se selv: 6 × 2 = 12, 6 × 4 = 24, 6 × 6 = 36, 6 × 8 = 48. Entallssifferet er tallet du ganget med. Tiersifferet er halvparten av det.
Ni-gangen har flest kontroller
Ni-gangen har ord på seg for å være vanskelig, men den er den best utrustede av dem alle. Den enkleste veien er å gange med ti og trekke fra én gang tallet: 9 × 7 = 70 − 7 = 63.
Tre måter å kontrollere ni-gangen på
| Kontrollen | Slik virker den | 9 × 7 = 63 |
|---|---|---|
| Sifrene | Sifrene i svaret legger alltid sammen til 9 | 6 + 3 = 9 |
| Tierne opp | Tiersifferet er én mindre enn tallet du ganget med | 7 − 1 = 6 |
| Entallene ned | Entallssifferet er det som mangler opp til 10 | 10 − 7 = 3 |
Kvadrattallene som holdepunkter
Kvadrattallene – 3 × 3, 4 × 4, 6 × 6, 7 × 7, 8 × 8, 9 × 9 – er verdt å lære som en egen liten liste. Ikke fordi de brukes så ofte i seg selv, men fordi de fungerer som holdepunkter du kan steppe ut fra.
Ligger et gangestykke ett steg fra et kvadrat på hver side, er svaret kvadratet minus én.
Eksempler: 6 × 8 ligger rundt 7. Svaret er 7 × 7 − 1 = 49 − 1 = 48. Og 7 × 9 ligger rundt 8: 8 × 8 − 1 = 64 − 1 = 63. Det virker overalt: 4 × 6 = 5 × 5 − 1 = 24.
Det som faktisk står igjen
Går du gjennom teknikkene over, blir det påfallende lite tilbake å pugge. De fleste stykkene er nå dekket av minst én regel, og flere av dem av to eller tre.
Hvorfor teknikkene virker
Dette er delen som gjør at reglene ikke bare blir nye ting å huske.
Og hvis du vil videre
Hovedpunkter
- Gangetabellen ser ut som hundre stykker. Den er i praksis en håndfull.
- Rekkefølgen spiller ingen rolle, og det alene fjerner nesten halvparten.
- Tabellene 1, 2, 5 og 10 er regler, ikke pugg – de tar mesteparten av resten.
- 2, 4 og 8 er samme teknikk gjentatt: doble én, to eller tre ganger.
Hovedpunkter (forts.)
- Ni-gangen har flere kontroller som fanger feil med en gang.
- Kvadrattallene er holdepunkter du kan steppe ut fra.
- Til slutt står noen få stykker igjen. Dem er det verdt å øve målrettet på.
Spørsmål episoden svarer på
- Hvor mange gangestykker må man egentlig lære?
- Hvorfor blir gangetabellen halvert av seg selv?
- Hva er den enkleste teknikken for hver tabell fra 1 til 10?
- Hvorfor er sju-gangen vanskeligst?
- Hvordan virker fingertrikset for ni-gangen?
- Hva vil det si at et gangestykke ligger ett fra et kvadrat?
Spørsmål episoden svarer på (forts.)
- Hvilke gangestykker må man faktisk pugge?
- Hvordan øver man på de siste som ikke sitter?
- Er det bedre å forstå teknikkene enn å pugge?
Spørretimen
Les hele saken på
www.sporretimen.no/episoder/gangetabellen/