Varenummer

Varenummer og tolltariffen – hvordan en vare blir en kode

Tolltariffen forklart: hva et varenummer er, hvorfor de første seks sifrene er like over hele verden, hva de to norske sifrene gjør, hvorfor klassifisering er vanskelig – og hva koden faktisk avgjør.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Hva et varenummer er, og hvem som bestemmer det
  2. HS-nomenklaturen, og de seks internasjonale sifrene
  3. De to norske sifrene på slutten
  4. Hvordan tariffen er bygget opp
  5. Hvorfor klassifisering er vanskeligere enn det ser ut
  6. Hva koden faktisk avgjør
  7. Revisjonene, og hvorfor de flytter varer

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. Hva du gjør når du er usikker

Seks siffer alle er enige om

Et norsk varenummer, siffer for siffer

  1. Siffer 1–6: HSInternasjonalt. Disse seks er like i Norge, EU, Kina og USA. Det er det som gjør at en tollmyndighet i ett land forstår en deklarasjon fra et annet.
  2. Siffer 7Nasjonalt. Henger typisk sammen med tollsatsen, som er bundet i WTO.
  3. Siffer 8Nasjonalt. Dekker statistikkbehov og behov hos blant annet landbruks- og utenriksmyndighetene.
Det er derfor en kode ser «nesten lik» ut i to land uten å være det. De seks første stemmer overens, mens halene skiller lag. EU bruker åtte siffer i sin kombinerte nomenklatur og ti i TARIC-databasen, mens Norge stopper på åtte. Skal du sammenligne en norsk kode med en utenlandsk, er det de seks første du kan stole på.

Hvorfor det er vanskeligere enn det høres ut

Varer kommer ikke merket med sin egen kode. Noen må bestemme hvilken hylle de hører hjemme på, og det er sjelden åpenbart.

Spørsmål som avgjør koden

SpørsmålHvorfor det betyr noe
Hva er varen laget av?Materialet styrer ofte hvilket kapittel den havner i.
Hva brukes den til?Funksjon kan slå ut materiale, avhengig av reglene.
Hvor bearbeidet er den?Råvare, halvfabrikat og ferdigvare er ulike koder.
Er den satt sammen av flere ting?Da må det avgjøres hva som gir varen dens vesentlige karakter.
Er den ferdig montert?Demontert kan bli klassifisert som ferdig vare, eller som deler.
Er det et sett?Sett for detaljsalg følger egne regler.
Det klassiske eksempelet er en vare som kan være to ting på én gang. Er en tursko med hardt skall fottøy eller sportsutstyr? Er en smartklokke et ur eller et kommunikasjonsapparat? Svaret følger av tariffens egne fortolkningsregler og av anmerkningene til avsnitt og kapitler – ikke av hva varen kalles i markedsføringen.

Hva koden faktisk avgjør

Mange tror varenummeret bare handler om tollsats. Tollsatsen er ofte den minst interessante delen.

Fire ting koden bestemmer

  1. TollsatsHva som skal betales, og om en frihandelsavtale kan gi lavere sats.
  2. TillatelserEnkelte varenummer utløser krav om lisens eller godkjenning før innførsel.
  3. Restriksjoner og forbudNoen koder er knyttet til sanksjoner, kvoter eller innførselsforbud.
  4. StatistikkHandelsstatistikken bygges av deklarasjonene. Feil kode gir feil bilde av norsk import og eksport.
Det andre og tredje punktet er grunnen til at feil kode kan være alvorlig selv når tollsatsen er null. Du kan ha innført en vare helt uten å betale for lite, og likevel ha brutt en tillatelsesplikt du ikke visste fantes – fordi plikten hang på koden, ikke på varen.

Ansvaret ligger hos importøren

Dette er poenget som overrasker flest, og det er verdt å si rett ut.

Det er den som innfører varen som har ansvaret for at klassifiseringen er riktig.

Ikke tollmyndighetene: Tolletaten kontrollerer, men fastsetter ikke koden for deg på forhånd som en tjeneste.
Ikke leverandøren: koden på fakturaen fra en utenlandsk selger er et utgangspunkt, ikke en fasit – den kan være riktig i avsenderlandet og feil i Norge.
Og ikke speditøren alene: speditøren deklarerer på dine vegne, men det er du som svarer for opplysningene.
Konsekvensen: feil oppdages ofte i ettertid, ved kontroll, og da med tilbakevirkende kraft.

Revisjonene

HS-nomenklaturen står ikke stille. Den revideres omtrent hvert femte år, fordi varer som ikke fantes da forrige versjon ble laget, må få et sted å være – og fordi varer som har blitt uvesentlige, slås sammen.

En revisjon betyr at varer flytter seg, selv om varen er den samme.

Hva som skjer: koder deles, slås sammen eller utgår. En vare som hadde ett nummer, kan få et annet.
Hvorfor det gir feil: varekataloger, ERP-systemer og faste deklarasjonsmaler inneholder koder som var riktige i går.
Hva det krever: at noen faktisk går gjennom varesortimentet på nytt ved hver revisjon. Det er sjelden noens uttrykkelige oppgave, og det er derfor det ofte ikke blir gjort.

Når du er usikker

Hva som er verdt å ta med

At de seks første sifrene er internasjonale, og at det er de eneste du kan sammenligne på tvers av land.

Hovedpunkter

  • De første seks sifrene er internasjonale og kommer fra HS-nomenklaturen.
  • De to siste sifrene er norske – det sjuende henger sammen med tollsats, det åttende med statistikk.
  • HS forvaltes av Verdens tollorganisasjon, og konvensjonen er fra 1983.
  • Klassifisering er importørens ansvar, ikke tollmyndighetenes.

Hovedpunkter (forts.)

  • Koden avgjør tollsats, men også om varen krever tillatelse eller er underlagt restriksjoner.
  • HS revideres omtrent hvert femte år. Neste revisjon gjelder i tolltariffen fra 1. januar 2028.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hva er et varenummer?
  • Hva er HS-nomenklaturen?
  • Hvorfor har Norge åtte siffer når HS har seks?
  • Hvem bestemmer hvilken kode en vare får?
  • Hva avgjør varenummeret i praksis?
  • Hvor ofte endres tolltariffen?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hva gjør jeg hvis jeg er usikker på klassifiseringen?

Kilder

  • Tolletaten – Tolltariffen og klassifisering
  • Tolletaten – Tariffutforming
  • Tolletaten – Finn riktig varenummer i tolltariffen

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/tolltariffen-varenummer/