Livet som artist

Sturla om livet som artist og businessen rundt

Sturla har vært med i X Factor, Idol, The Voice og Melodi Grand Prix, og hadde platekontrakt med Sony. En samtale om livet som artist og businessen bak – fra TV-konkurranser til Tono, Gramo og booking av egne konserter.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Veien gjennom X Factor, Idol og The Voice
  2. Sony, og hva en 360-avtale faktisk dekker
  3. Hvorfor det løsnet etter at avtalen tok slutt
  4. Tono og Gramo – de to sporene
  5. Hvordan Gramo deles
  6. Hva strømming faktisk gir
  7. Hvor pengene egentlig kommer fra

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. To måter å bli betalt for en konsert
  2. Hva ulike oppdrag er verdt
  3. Smelteverket, Porschen og valget om å slutte
  4. Målet om 100 konserter
  5. Rådet han gir videre

Tre TV-konkurranser

Veien gjennom TV

  1. X FactorMeldte seg på som 16–17-åring, sammen med en kamerat, som duo. Kompisen kom ikke videre, men en av dommerne ville høre Sturla synge alene – og han gikk videre.
  2. IdolAntatt året etter, audition i Trondheim. Umiddelbar og entusiastisk respons fra dommer Gunnar Greve.
  3. The VoiceEt par år senere, og en langt bedre opplevelse: faste tider i stedet for lang ventetid. Coachen Sondre Lerche trykket på knappen etter et halvt sekund. I duellrunden møtte han sin egen bestekompis, og røk ut.
  4. Melodi Grand PrixKom senere, etter platekontrakten. Honorar for deltakelse, og utbetalinger gjennom Tono hver gang en sending eller reprise vises – mindre enn han hadde trodd på forhånd.
Han nådde aldri livesendingene i verken X Factor eller Idol. Det var i The Voice han først merket kraften i TV: flere tusen venneforespørsler på Facebook fra folk han ikke kjente, og en utsolgt konsert i Orkdal kulturhus kort tid etter.

Sony og 360-avtalen

En 360-avtale dekker nesten hele karrieren – bortsett fra det artisten tjener mest på.

Slik han forklarer den: det er ikke et ansettelsesforhold, men en kombinert publiserings- og produksjonskontrakt. Plateselskapet tar ansvaret for finansiering av studiotid, produksjon og publisering.
Unntaket: liveopptredener. Dem styrer artisten fortsatt selv.
I praksis: han flyttet til Oslo på studielån, og beholdt jobben på Jack & Jones en periode for å få endene til å møtes.

De to sporene: Tono og Gramo

Dette er den mest presise og nyttige delen av episoden, og den som er verdt å forstå selv om du aldri skal lage musikk.

To rettigheter i én sang

Tono

Åndsverket

  • Selve teksten og melodien
  • Tilhører den som har skrevet sangen
  • Betaler ut kvartalsvis

Gramo

Innspillingen

  • Selve opptaket – masteren
  • Tilhører den som eier innspillingen, og utøverne på den
  • Betaler i hovedsak ut én gang i året, i mars
Spilles en sang på radio, skal begge ha betalt: opphavspersonen gjennom Tono, og innspillingen gjennom Gramo. Det er to helt separate spor, og samme person kan sitte på begge – eller bare det ene. Det er derfor spørsmålet «hvem eier sangen» sjelden har ett svar.

Gramo-inntektene deles i to like halvdeler.

Halvparten går til produsenten, altså den som har finansiert og eier innspillingen. Sturla er bevisst på å beholde den rollen selv, fordi den er gunstig.
Den andre halvparten fordeles mellom utøverne på innspillingen etter en rollekodemodell – solist, korist, enkeltinstrument – der summen deles proporsjonalt med hvor mange poeng hver rolle utløser.
Enhver virksomhet som spiller musikk kommersielt, fra kafé til konsertarrangør, må registrere seg og betale til begge. Som artist registrerer Sturla selv konsertene i Tonos portal, med publikumstall, billettinntekt og hvilke låter som ble spilt.

Hva strømming faktisk gir

Hans anslag: rundt 0,006 kroner per avspilling. Altså cirka 60 000 kroner for én million.

Og en avspilling telles etter få sekunders lytting.
Han er åpen om egen posisjon: han strømmer ikke ille til norsk artist å være – men det er likevel lite å hente. Utbetalingen kommer på PayPal, og der trekker han også sitt eget Spotify-abonnement. På slutten av året er det ikke mange kroner igjen.

Hvor pengene faktisk kommer fra

Inntektskildene, slik han rangerer dem

KildeHva den gir
NRK P1«gullsekken» – det som virkelig monner
NRK P3noe, men langt mindre
Konserterhovedinntekten i det daglige
Firmajobberofte det mest lønnsomme per time
Strømminglite – se anslaget over
Rekkefølgen er det motsatte av hva folk flest antar. Strømmetallene er de synlige, og de som omtales – men radiospilling er det som gir utbetalinger av betydning. Det er også derfor utbetalingsrytmen betyr noe: Tono kommer kvartalsvis, Gramo i hovedsak én gang i året.

To måter å få betalt for en konsert

Garanti eller dør

Garantisum

Arrangøren betaler fast

  • Samme sum uansett oppmøte
  • Gir arrangøren insentiv til å promotere selv
  • Forutsigbart for artisten

Dør-deling

Artisten tar billettene

  • Artisten beholder billettinntekten
  • Stedet tjener på bar- og matsalg
  • Oppsiden er artistens – og risikoen også
Han forhandler av og til en hybrid: en garanti kombinert med en andel av overskuddet, særlig på steder han er usikker på om trekker nok publikum selv. Oppdragene kommer sjelden av seg selv – han sender fortsatt kalde e-poster og ringer arrangører manuelt. De enkleste samtalene er til steder han allerede har en inngang til; de vanskeligste er til steder med en helt annen kunstnerisk profil enn hans egen.

Hva oppdragene er verdt

Anslagene hans

OppdragBeløp
Firmajobb, halvtime til time20–30 000 kroner
Festivalsett, vanlig norsk artistrundt 1,3 millioner
Minstesats per musiker, Creo6 200 kroner
Festivalens andel av merchhan har hørt om rundt 25 prosent
Festivalsummen høres høy ut alene, men dekker band, lyd og teknikere. Samtidig peker han på at flere festivalarrangører sliter med marginene. Alle tallene her er hans egne anslag fra bransjen han jobber i, ikke offisielle satser.

Smelteverket, Porschen og valget

Målet

100 konserter i løpet av 2026 – satt mens han fortsatt hadde fast jobb å falle tilbake på.

Fristen var 1. januar 2026 for å slutte for godt. Da episoden ble spilt inn, hadde han rundt 60 konserter unna.
Sammenligningen hans: vikingene som brente skipene sine. Når reservejobben er borte, må man få det til.
Og hverdagen bak: enkeltpersonforetak, regnskap i Fiken, og en morgenrutine han innførte fordi ting ikke kommer av seg selv – opp senest ni, planlegg dagen.

Rådet

På spørsmål om hva han ville sagt til andre som vil satse, er svaret ikke det man kanskje venter fra en episode som ellers handler om business:

Hovedpunkter

  • Tre TV-konkurranser ga eksponering, men han nådde aldri livesendingene i noen av dem.
  • En 360-avtale dekker produksjon og publisering – men ikke live, som artisten styrer selv.
  • Det løsnet først etter at platekontrakten tok slutt: mer strømming, flere konserter og A-listing på P3 to ganger på ett år.
  • Tono forvalter åndsverket, tekst og melodi. Gramo forvalter innspillingen. To helt separate spor.

Hovedpunkter (forts.)

  • Gramo deles i to like halvdeler: én til den som eier innspillingen, én til utøverne på den.
  • Hans anslag for strømming er rundt 0,006 kroner per avspilling – cirka 60 000 kroner for en million.
  • Radiospilling er det som monner, og NRK P1 kaller han gullsekken.
  • En konsert betales enten med garantisum fra arrangøren eller ved at artisten tar døra.

Hovedpunkter (forts.)

  • Firmajobber er ofte det mest lønnsomme: 20–30 000 kroner for en halvtime til en time.
  • Han sluttet i fast jobb i januar 2026 og sammenligner det med å brenne skipene.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hvordan er det å delta i X Factor, Idol, The Voice og Melodi Grand Prix?
  • Hva innebærer en platekontrakt og en 360-avtale?
  • Hvordan tjener en artist penger i dag?
  • Hva er forskjellen på Tono og Gramo?
  • Hvor mye gir strømming egentlig i inntekt?
  • Hvordan booker en artist konserter selv?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hva bør man tenke på med hensyn til rider og teknisk utstyr?
  • Hvordan er det å kombinere musikkarrieren med en vanlig jobb?

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/sturla-artist-business/