RFID i praksis

Å telle 160 000 varer – bacheloroppgaven om RFID

En årlig varetelling som tar to til tre måneder med to årsverk. Kan RFID kutte den? Dette er bacheloroppgaven min fra 2020 – lageret i tall, hva pilottesten faktisk viste, hvorfor tagger på metall sluttet å svare, og hva vi ikke klarte å svare på.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

Lageret oppgaven handlet om, i tall
Hvorfor en varetelling tar to til tre måneder
Hva pilottesten fra 2019 faktisk viste
Hvorfor samme tagg blir lest sju til ti ganger
Metall, jording og brikkene som sluttet å svare
Aktiv eller passiv – de to scenarioene
Det oppgaven ikke klarte å svare på

Dette går vi gjennom (forts.)

Hva konklusjonen sa, og hva den ikke sa

Lageret, i tall

Tallene er halve svaret på hvorfor dette er vanskelig.

Forsyningsbasen, slik den var i 2020

Størrelse	Tall
Materialnummer	12 000 ulike
Artikler	opp mot 160 000
Lagerverdi	opp til 500 millioner kroner
Andel sikkerhetslager	rundt 80 prosent
Omløp	rundt 20 prosent
Årlig telling	2–3 måneder, to årsverk

De to siste radene henger sammen. Når fire femdeler av lageret er kritiske komponenter som ligger der for å kunne sendes ut den dagen noe knekker offshore, teller man år etter år varer som ikke har flyttet seg. Noen leverandører har sluttet å produsere delen, og da kjøper man et par ekstra og setter dem på hyllen. Der kan de stå i flere år.

Papiret

Det som overrasket meg mest da jeg skulle beskrive dagens situasjon, var hvor lite av problemet som handlet om folk.

Feilene kom ikke av slurv. De kom av avstanden mellom hyllen og tastaturet.

Det vi fant: L-varehuset hadde minimalt med feil – i tellingen, ved mottak, ved retur fra offshore, ved lokasjonsendringer. De ansatte vi intervjuet fortalte at korrigeringer var sjeldne, og at man da lette opp årsaken i stedet for bare å rette tallet. Arbeidet var ikke dårlig utført. Men når en lagerarbeider har flere oppgaver å gjøre ute før han er tilbake på kontoret, øker muligheten for menneskelig feil – uten at noen har gjort noe galt.

Pilottesten

Her var vi heldige. Sommeren 2019, altså et halvår før vi begynte, hadde selskapet allerede kjørt en pilottest på passive UHF-tagger. Vi fikk tilgang til den, og kunne bygge videre på funnene i stedet for å gjette.

Pilotoppsettet

TaggenePassive UHF-tagger festet på en stor variasjon av varer i reolene.
Lesehodet på pallenMontert fast, heist opp og ned i reolen av gaffeltruck.
Et eget tellesystemMåtte bygges fra grunnen. Registrerte tagger mot materialnummer og lokasjon, og fortalte lesehodet hvilken lokasjon som skulle telles.
FiltreringTrakk de mange lesingene av samme tagg ned til én vare, og viste «at shelf» mot «in stock».

Det tredje leddet er poenget. Taggene og leseren kunne kjøpes. Tellesystemet fantes ikke, og måtte lages – selv for en pilot som bare skulle svare på ett spørsmål. Det er dette som pleier å bli undervurdert i RFID-prosjekter.

Den som leses sju ganger

Dette er detaljen jeg husker best, fordi den ikke stod i noen av lærebøkene vi hadde lest først.

Et lesehode teller ikke varer. Det registrerer signaler – og det registrerer det samme signalet om og om igjen.

Slik det faktisk ser ut: så lenge lesehodet er innenfor rekkevidde av en tagg, leser det taggen på nytt. I piloten ble samme ID lest sju til ti ganger per telling. Hver tagg har sin egen ID, så jobben til tellesystemet var å skille ut dobbeltlesingene, slik at én tagg lest ti ganger ble bokført som én vare. Uten den filtreringen hadde lageret «vokst» med en faktor på åtte hver gang noen telte.

Metallet

Piloten hadde ett reelt problem, og det var fysikk.

De to scenarioene

Valget stod mellom aktiv og passiv RFID, og det var ikke teknikken som avgjorde.

Aktiv eller passiv, for dette lageret

Scenario 1

Aktiv RFID

Batteri i taggen, rekkevidde på flere hundre meter
Ville i praksis gitt et «live» lager til enhver tid
Dyrere brikker – og lageret har opp mot 150 000 artikler
Alle batterier må byttes etter noen år

Scenario 2

Passiv UHF

Ingen batteri – taggen vekkes av leserens radiobølger
Mindre, billigere, og lang levetid
Seks til åtte meter er nok inne i en reol
Merkes omtrent som en strekkodeetikett gjør i dag

Aktiv RFID falt på regnestykket, ikke på ytelsen. Et lager med 150 000 artikler er 150 000 batterier som en dag skal skiftes, og da er arbeidstiden dyrere enn brikkene. Det siste kulepunktet til høyre var dessuten et argument i seg selv: varene merkes allerede med strekkode i dag, så selve merkejobben er en post som finnes i prosessen fra før.

Det vi ikke fikk svar på

Dette er delen jeg ville lagt mest vekt på hvis jeg skulle skrevet oppgaven i dag, for den avgjør om regnestykket holder.

Tre åpne spørsmål

MerkejobbenAlle artiklene må merkes før man kan telle med RFID. Vi klarte ikke å estimere hvor lang tid det tar å merke en reol, og dermed ikke hva engangskostnaden faktisk blir.
MultipakningerEn eske med 100 deler bokføres som 100 stk i SAP, men settes på hyllen med delene i esken. Ingen merker hver enkelt skrue.
Strøm og nettLøsningen er avhengig av begge. Ved brudd trengs reservestrøm og lokal lagring – ellers står tellingen.

Det midterste punktet er det mest interessante, for det forsvinner ikke med bedre teknologi. En mulighet vi skisserte, var å merke taggen med en notis om at innholdet må telles manuelt, eller å behandle en uåpnet pakke som hel og bare telle den som er åpnet. Begge er arbeidsrutiner, ikke teknikk.

Hva konklusjonen sa

Og like viktig: hva den ikke sa.

Konklusjonen var betinget. At det kunne lønne seg, og at selskapet kunne vurdere å investere – ikke at gevinsten var regnet ut.

Det konkrete anslaget: tellingen slik den var, med to ansatte i to til tre måneder, kunne erstattes av én ansatt som kjører gaffeltruck fra reol til reol. Den frigjorte tiden var hovedargumentet – ikke fordi telling i seg selv er verdifullt, men fordi de ansatte da kan bruke tiden på å oppdage feil tidlig. Under besøket vårt stoppet en oppmerksom ansatt en aktiv bestilling som ikke lenger var nødvendig. Det er den typen inngrep som betaler for seg selv, og som krever at noen har tid.

Det oppgaven lærte meg

Om RFID: at fysikken bestemmer, og at den bestemmer tidlig. Metall og væske er ikke detaljer man løser til slutt.

Hovedpunkter

Lageret hadde 12 000 materialnummer og opp mot 160 000 artikler, med en lagerverdi på opp til 500 millioner kroner.
Den årlige tellingen tok to til tre måneder med to årsverk – ikke fordi arbeidet var dårlig, men fordi metoden var manuell.
Rundt 80 prosent av lageret var sikkerhetslager. Mye av det som ble telt, hadde stått stille i flere år.
Piloten leste passive UHF-tagger på seks til åtte meter gjennom reolene – på papp, tre og plast.

Hovedpunkter (forts.)

Samme tagg ble lest sju til ti ganger per telling. Systemet måtte filtrere lesingene ned til én vare.
Tagger klistret rett på metall fikk jording og sluttet å svare. Det var pilotens eneste reelle problem.
Aktiv RFID ble forkastet på kostnad og batteribytte, ikke på teknikk.
Multipakninger lot seg ikke løse. Ingen merker hver enkelt skrue.

Hovedpunkter (forts.)

Konklusjonen var at det kunne lønne seg, med forbehold – ikke at det ville lønne seg.

Spørsmål episoden svarer på

Hvor lang tid tar en årlig varetelling på et stort lager?
Hva viste pilottesten av passiv UHF-RFID?
Hvorfor må et RFID-tellesystem filtrere bort dobbeltlesinger?
Hvorfor slutter en vanlig RFID-tagg å virke på metall?
Hva er forskjellen på aktiv og passiv RFID i praksis?
Hvorfor ble aktiv RFID forkastet?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

Hva er problemet med å telle multipakninger?
Hva konkluderte oppgaven med?

Kilder

Jan Sindre Heltne og Stian Lunde – «Bruk av RFID-teknologi for effektivisering av varetellingen på lageret». Bacheloroppgave SCM600, Bachelor i logistikk og Supply Chain Management, Høgskolen i Molde, 2. juni 2020. Veileder Bjørn Jæger.

Spørretimen

Les hele saken på