Yrket som paramedisiner

Paramedisiner i by og bygd – hvordan er det egentlig?

Håvard Hasund har jobbet som paramedisiner i både Oslo og på Sunnmøre. En samtale om utdanningen, praksisen, året på AMK og de store forskjellene mellom by og bygd.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Hva yrket faktisk heter, og de tre veiene inn
  2. Veien hans dit – Røde Kors, Canada og Kystvakten
  3. Studiet år for år
  4. Hvordan han lærte seg anatomi
  5. Første praksis, og da han vurderte å slutte
  6. Hva en PVK er
  7. Debriefing etter tunge hendelser

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. Bacheloroppgaven om delirium
  2. Bemanningspool og oppdragene i Oslo
  3. Året på AMK, og hva telefonen ikke gir
  4. By mot bygd
  5. Hvem yrket passer for

Det heter ikke ambulansesjåfør

Det er noe av det første han korrigerer. «Ambulansesjåfør» er ordet folk flest bruker, men det beskriver ikke yrket.

Tre veier inn i ambulansen

  1. Fagbrev som ambulansearbeiderYrkesfaglig løp.
  2. Bachelor i paramedisinTreårig høyskole- eller universitetsutdanning. Det er denne Håvard har.
  3. SykepleierSykepleiere kan også jobbe i ambulansetjenesten.
Utdanningen er relativt ny i Norge – OsloMet startet i 2014, og da Håvard søkte i 2019 fantes den i Oslo, Stavanger og Tromsø. Siden har den kommet til flere steder. Den tilbys bare ved offentlige institusjoner, så du kan ikke betale deg til en plass. Opptakskravet er generell studiekompetanse, uten realfagskrav – men snittet har steget kraftig, blant annet fordi ambulanseprogrammer på TV har gjort yrket langt mer synlig.

Veien dit

Ingen plan, egentlig. Håvard beskriver seg selv som friluftsmennesket i klassen, ikke den som skulle inn i helsevesenet. På videregående var planen å surfe gjennom og gjøre minst mulig.

Fire steg han ikke planla

  1. Røde KorsAktiv mot slutten av videregående. Det var her interessen for førstehjelp og akuttmedisin ble vekket – før det hadde han bare hatt HLR på dukke i skolesammenheng.
  2. Utveksling til CanadaPå VG2, til fransktalende Canada. Han lærte seg fransk, men tok VG2 om igjen hjemme – han lærte ikke mye akademisk der borte. Til gjengjeld fikk han venner han fortsatt har.
  3. SjøforsvaretRekruttskole på Madla, deretter Kystvakten som røykdykker. Jevnlig førstehjelpstrening om bord, blant annet med lege. Det var her tanken meldte seg.
  4. ParamedisinstudietSøkte i 2019, og beskriver seg som heldig som søkte akkurat da.
Han var altså røykdykker – så hvorfor ikke brannmann? Svaret er avvæpnende ærlig: varmen. Under røykdykkerkurset var han i rom med gassflammer der det lett blir flere hundre grader, og i maskinrommet på båten var det 40–60. Kulde går fint. Varme gjør det ikke.

Studiet

Tre år, i grove trekk

ÅrInnhold
Første høstanatomi og fysiologi, 20 studiepoeng – med en god del kjemi og litt fysikk
Første vårsykdomslære og farmakologi
Andre årsimulering og ferdighetstrening, og 16 uker ambulansepraksis
Siste halvårbacheloroppgave
Han husker godt den aller første forelesningen: foreleseren fortalte rett ut at faget kom til å bli krevende, at pensum er større enn på sykepleie, og viste fram artikler om hvor mange som stryker på anatomieksamen. Første året ligner mye på sykepleierutdanningen – forskjellen ligger i hvor tungt akuttmedisinen vektlegges senere.

Hvordan han lærte seg anatomi

Dette er kanskje det mest gjenbrukbare rådet i hele episoden, og det gjelder langt utenfor medisin.

Jeg prøvde ikke å pugge. Jeg prøvde å forstå hvordan ting fungerer i kroppen.

Metoden: han fant ut at han lærte best av video, og brukte mye gratis forelesninger på YouTube der noen forklarer og tegner underveis – parallelt med at han leste boka og skrev notater.
Poenget: når du forstår hvordan systemene henger sammen, blir eksamen betydelig enklere enn om du har pugget løsrevne fakta.
Innsatsen: han hadde forelesning rundt tre dager i uka, men behandlet studiet som en åtte-til-fire-jobb fem dager i uka, med lesing på kvelden i tillegg.

Da han vurderte å slutte

På våren i andre studieår kom 16 uker praksis. Den første perioden beskriver han ærlig som forferdelig.

Første praksis handler ikke om at du skal være verdensmester. Den handler om at du skal fungere, være ydmyk og ikke være faglig lost.

Det var veilederen som sa det, og Håvard er tydelig på at en dårlig veileder fort kunne endt det annerledes – han tenkte mange ganger at han ikke passet til dette.
I andre periode kom en annen erkjennelse: jo mer man lærer, jo mer usikker blir man. Og for hans del henger prestasjon og selvtillit tett sammen.
Så løsnet det: «Etter hvert løsner det litt, og du begynner bare å gjøre ting. Du slutter å overtenke.»

Hva en PVK er

Et av begrepene som går igjen, forklart slik han forklarer det i episoden.

Perifert venekateter, steg for steg

  1. Det er en nål med en slange utenpåTynn slange rundt en nål.
  2. Nålen stikkes inn i en veneBlodåren som fører blod tilbake til hjertet.
  3. Kommer det blod, er du inneDet er bekreftelsen på at du traff.
  4. Nålen trekkes ut, slangen skyves innDa har du en tilgang for medisiner og væske.
Den kan legges flere steder enn på håndleddet – ofte i albuen, fordi venene der er store, og ved hjertestans brukes også halsen. På skolen fikk de øve på det meste på hverandre, men ikke dette.

Debriefing etter tunge hendelser

Dette er et av de viktigste temaene i episoden. Håvard forteller at det tidligere ikke fantes noe system for debriefing i nødetatene, og at selvmordsraten blant folk som jobbet der var høy sammenlignet med resten av befolkningen.

Slik fungerte ordningen der han jobbet

  1. Du blir ringt oppEtter en spesiell hendelse.
  2. Et par døgn etterpåBevisst ikke med en gang, slik at det ikke er helt ferskt.
  3. Samtale ved behovEr hendelsen tung, eller føler du selv behov, blir du kalt inn – helst med alle som var involvert.
  4. Taushetsbelagt, og betaltAlt som sies er taushetsbelagt, og deltakelse er overtidsbetalt.
Det som gjør ordningen god, mener han, er hvem som tar samtalene: ikke psykologer, men folk som selv har jobbet lenge i ambulansen og har kurs på området. De har stått i tilsvarende situasjoner selv. Han understreker at han ikke vet hvordan dette er organisert andre steder. På spørsmål om man blir herdet, er svaret nyansert: litt – men det kommer en dag der noe treffer deg, fordi det ligner ditt eget liv.

Bacheloroppgaven: delirium hos eldre

Håvard skrev om delirium og et screeningverktøy for å fange det opp tidlig.

Jobb i Oslo

Året på AMK

Det du har å vurdere ut fra

I ambulansen

Du er der

  • Du ser pasienten
  • Du kjenner på pasienten
  • Du gjør målinger

På telefonen

Du har stemmen

  • Du hører innringeren
  • Det finnes en videoløsning, men den gir ikke det samme
  • Du får sjelden vite hvordan det gikk
Lærdommen hans er at det er veldig vanskelig å avgjøre noe over telefon. Han fikk også se hvor mye som faktisk siles bort før det blir en ambulansetur. Og ja – de rare telefonene finnes. Papirkutt går igjen, der svaret er plaster og ikke 113. Den merkeligste var en mann på skitur som ringte fordi det sto en elg i skiløypa. Som Håvard tørt konstaterer: hvordan man jager en elg, lærer man ikke på studiet.

By mot bygd

I dag jobber han femti prosent i ambulansen i Vanylven og femti prosent på legevakta på Søre Sunnmøre, der han blant annet kjører legebilen.

To hverdager, samme grunnjobb

Oslo

Tempo

  • Mange oppdrag
  • Overdose, fyll, vold
  • Lite dødtid

Distriktet

Mellomrom

  • Langt færre turer
  • Mye dødtid mellom oppdragene
  • Tida går til trening, TV, jakt og fiske
Den største forskjellen er oppdragsmengden, ikke innholdet. Han innrømmer med et smil at han savner litt av tempoet fra Oslo.

Hvem passer i yrket

Hovedpunkter

  • Det heter ikke ambulansesjåfør. Paramedisiner er en treårig bachelor, og det finnes tre veier inn i ambulansen.
  • Opptakskravet er generell studiekompetanse, men snittet har steget mye – blant annet fordi TV har gjort yrket synlig.
  • Første året er tungt og teoretisk. Det praktiske kommer først på andre året.
  • Rådet som er lettest å gjenbruke: forstå hvordan kroppen henger sammen, ikke puggløsrevne fakta.

Hovedpunkter (forts.)

  • Første praksis handler ikke om å være verdensmester, men om å fungere og ikke være faglig lost.
  • Jo mer man lærer, jo mer usikker blir man – helt til det løsner og man slutter å overtenke.
  • Oslo har et eget debriefingsystem der samtalene tas av folk som selv har jobbet i tjenesten.
  • Forskjellen på by og bygd er oppdragsmengden. Grunnjobben er den samme over hele landet.

Hovedpunkter (forts.)

  • De fleste oppdragene er ikke dramatikk. Derfor bør man være glad i folk.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hvordan blir man paramedisiner, og hvilken utdanning kreves?
  • Hva er forskjellen på paramedisiner, ambulansearbeider og ambulansesjåfør?
  • Hvordan er første året på paramedisinstudiet?
  • Hvordan er det å ha praksis i ambulansen som student?
  • Hva skjer etter en tung hendelse – hvordan fungerer debriefing?
  • Hvordan er det å sitte på AMK og ta imot 113-telefoner?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hva er de største forskjellene på å jobbe i Oslo og i distriktet?
  • Hvem passer yrket for?

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/havard-paramedisiner/