GS1

GS1 – strekkoden, GTIN og tallene bak hver vare

Hva betyr tallene i en strekkode? En gjennomgang av GS1-standardene – hvordan et GTIN er bygget opp, hvordan kontrollsifferet regnes ut, hva prefikset faktisk sier om opprinnelsesland, nøklene utover GTIN, og overgangen til 2D-koder mot 2027.

Tilbake til episoden Piltaster eller sveip

Dette går vi gjennom

  1. Hva GS1 er, og hvorfor det finnes
  2. Hvordan et GTIN er bygget opp, siffer for siffer
  3. Kontrollsifferet – og hvordan du regner det ut selv
  4. Landmyten – hva de første sifrene faktisk betyr
  5. GTIN-familien – 8, 12, 13 og 14 siffer
  6. Nøklene utover GTIN – GLN, SSCC og de andre
  7. Symbologiene – EAN-13, ITF-14, GS1-128, DataMatrix

Dette går vi gjennom (forts.)

  1. Application Identifiers – det som gjør logistikketiketten kraftig
  2. Sunrise 2027 og overgangen til 2D
  3. Koblingen til RFID

Hvorfor det finnes

Fra patent til global standard

1952Patentet
1974Første skanning i butikk
2005GS1 blir til

En idéEn avtale hele verden bruker

Over tjue år gikk mellom patentet og den første skanningen. Det som manglet, var ikke teknologien – den fantes – men enigheten om hva tallene skulle bety. Amerikanske UPC kom først, europeiske EAN fulgte i 1977, og de to ble slått sammen til GS1 i 2005.

Hvordan tallet er bygget opp

Det sentrale begrepet er GTIN – Global Trade Item Number. Det er tallet. Strekkoden er bare én av flere måter å bære det på.

7001234567898, delt opp

  1. 700 — GS1-prefiksSier hvilken GS1-organisasjon som tildelte prefikset. 700–709 hører til GS1 Norway.
  2. …1234 — firmaprefiksTildelt virksomheten av GS1. Prefikset er kortere for den som trenger mange varenummer, og lengre for den som trenger få.
  3. …56789 — varenummerDette bestemmer virksomheten helt selv. GS1 er ikke involvert i hvilken vare som får hvilket nummer.
  4. 8 — kontrollsifferRegnes ut fra de tolv foregående. Fanger de fleste skannefeil og tastefeil.
Merk hvordan lengden på firmaprefikset og varenummeret varierer omvendt: et kort firmaprefiks gir plass til mange varer, et langt gir plass til få. Det er derfor du ikke kan lese ut av koden hvor det ene slutter og det andre begynner – bare den som tildelte prefikset, vet det.

Samme tretten siffer, to ulike snitt

Mange varer

Kort firmaprefiks

  • Færre siffer går med til å identifisere selskapet
  • Flere siffer står igjen til varenumrene
  • Plass til titusenvis av varer

Få varer

Langt firmaprefiks

  • Flere siffer går med til selskapet
  • Færre siffer står igjen til varenumrene
  • Plass til noen hundre varer
De tretten sifrene er alltid tretten. Det som flytter seg, er grensen mellom selskapet og varen – og den grensen er ikke synlig i koden. Derfor kan du ikke se på et GTIN hvor firmaprefikset slutter uten å slå opp hos GS1.

Kontrollsifferet

Dette kan du regne ut selv, og det er verdt å kunne: det avslører en feiltastet kode på noen sekunder.

Gang sifrene vekselvis med 3 og 1 fra høyre, legg sammen, og se hvor langt du har til neste tier.

700123456789 → fra høyre: 9×3 + 8×1 + 7×3 + 6×1 + 5×3 + 4×1 + 3×3 + 2×1 + 1×3 + 0×1 + 0×3 + 7×1 = 27+8+21+6+15+4+9+2+3+0+0+7 = 102. Neste tier er 110, og differansen er 8. Hele koden blir 7001234567898. Går summen opp i 10 allerede, er kontrollsifferet 0.

Prøv regelen på en ekte vare, så ser du at den stemmer.

7038010068980 er en helt vanlig dagligvarekode. Kroppen er 703801006898, og fra høyre gir det 8×3 + 9×1 + 8×3 + 6×1 + 0×3 + 0×1 + 1×3 + 0×1 + 8×3 + 3×1 + 0×3 + 7×1 = 24+9+24+6+0+0+3+0+24+3+0+7 = 100. Her går summen opp i ti av seg selv, og kontrollsifferet blir derfor 0 – som er akkurat det som står sist i koden.

Landmyten

Dette er den utbredte misforståelsen, og den dukker opp i innkjøp, markedsføring og forbrukerdebatt med jevne mellomrom.

Prefikset viser hvilken GS1-organisasjon selskapet er registrert hos. Det sier ingenting om hvor varen er produsert.

Hvorfor det blir feil: et norsk selskap med prefiks i 700-serien kan få varene produsert i Kina, Polen eller Italia – koden er den samme. Og et utenlandsk selskap kan selge en vare laget i Norge under sitt eget prefiks. GS1 sier dette uttrykkelig selv: prefikset identifiserer ikke opprinnelsesland. Skal du vite hvor noe er laget, må du se på opprinnelsesmerkingen, ikke på strekkoden.

GTIN-familien

Fire lengder, fire bruksområder

NøkkelSifferBrukes på
GTIN-1313Standarden i Europa. Den koden du ser på nesten alt i butikk. Bæres av EAN-13.
GTIN-1212Den amerikanske UPC-formen. Fortsatt vanlig i Nord-Amerika.
GTIN-88Små pakninger der det ikke er plass til en full kode – tyggegummi, kosmetikk.
GTIN-1414Ytteremballasje og kartonger. Det første sifferet angir hvilket nivå av pakning det er.
Alle fire er samme slags nøkkel, og systemer lagrer dem ofte utfylt til fjorten siffer med nuller foran. Det er verdt å vite når to systemer ikke finner hverandres varer: ofte er det bare utfyllingen som er ulik.

Nøklene utover GTIN

GTIN identifiserer en vare. GS1 har nøkler for de andre tingene man trenger å peke på, og de to første her er de som faktisk brukes mest i logistikk.

De nøklene du møter

NøkkelIdentifisererTypisk bruk
GLNEt sted eller en partLager, butikk, avdeling, juridisk enhet. Brukes i EDI-meldinger for å si hvem og hvor.
SSCCÉn bestemt forsendelsesenhetAtten siffer på palleetiketten. Hver pall er unik, også om innholdet er identisk.
GRAIReturnerbar transportenhetPaller, kasser, bur – emballasje som skal tilbake.
GIAIEn enkelt eiendelVerktøy, maskiner, IT-utstyr som skal følges over tid.
SSCC er den som gjør sporing mulig i praksis. Et GTIN sier «dette er en kasse melk», mens et SSCC sier «dette er nøyaktig denne pallen, sendt denne dagen, fra dette lageret» – og det er det siste du trenger når noe skal tilbakekalles.

Symbologiene

Strekkode er ikke én ting. Hvilket mønster som brukes, avhenger av hvor koden skal leses og hvor mye den skal bære.

Hvilken kode hvor

SymbologiBærerHvor den brukes
EAN-13 / UPC-ABare et GTINKassa i butikk. Bygget for å leses raskt og sikkert, og ikke for mer.
EAN-8 / UPC-EEt kort GTINSmå pakninger.
ITF-14Et GTIN-14Bølgepapp og kartonger, der trykket er grovt og strekene må være robuste.
GS1-128Flere opplysninger samtidigLogistikketiketten på pallen: SSCC, GTIN, batch, dato, antall.
GS1 DataBarGTIN pluss litt merFerskvarer og kuponger, der dato og vekt må med på liten plass.
GS1 DataMatrixMye, på svært liten flateLegemidler og medisinsk utstyr, der serienummer og utløpsdato kreves.
QR med GS1 Digital LinkAlt det over, pluss en nettadresseDet som er i ferd med å komme på forbrukerpakninger.
Legg merke til den første raden. EAN-13 kan bare bære varenummeret – ingen dato, ingen batch, ingen serie. Det er derfor et tilbakekall ikke kan styres fra butikkassa alene, og hvorfor logistikken trenger GS1-128.

Application Identifiers

Dette er mekanismen som gjør en GS1-128-etikett maskinlesbar uten avtale på forhånd, og den er enklere enn den ser ut.

Hvert felt innledes med en kode i parentes som sier hva det neste tallet betyr.

(01) 07001234567898 (10) A4472 (17) 271231 leses som: varen er GTIN 07001234567898, batch A4472, best før 31. desember 2027. (00) er SSCC, (21) er serienummer, (37) er antall. Parentesene trykkes for menneskeøyet – i selve strekkoden ligger det et skilletegn i stedet.

Sunrise 2027

GS1 driver nå en global overgang fra 1D til 2D. Målet er at butikkassene innen utgangen av 2027 skal kunne lese både tradisjonelle strekkoder og GS1-godkjente 2D-koder – i praksis GS1 DataMatrix og QR med GS1 Digital Link.

Koblingen til RFID

Hva som er verdt å ta med

Hovedpunkter

  • GS1 tildeler firmaprefikset. Varenumrene lager virksomheten selv.
  • Kontrollsifferet er enkel aritmetikk, og du kan regne det ut i hodet.
  • Prefikset viser hvor selskapet er registrert, ikke hvor varen er produsert.
  • GTIN er tallet. Strekkoden er bare én av flere måter å bære det på.

Hovedpunkter (forts.)

  • GS1-128 og Application Identifiers er det som gjør en logistikketikett maskinlesbar.
  • SSCC identifiserer den enkelte pallen, GLN identifiserer stedet.
  • Målet for Sunrise 2027 er at kassa skal kunne lese både 1D og 2D.
  • Nummeret på en RFID-tagg bygger på de samme nøklene.

Spørsmål episoden svarer på

  • Hva er GS1, og hva gjør organisasjonen?
  • Hva betyr tallene i en strekkode?
  • Hvordan regner man ut kontrollsifferet?
  • Kan man se hvilket land en vare er produsert i ut fra strekkoden?
  • Hva er forskjellen på GTIN-8, GTIN-12, GTIN-13 og GTIN-14?
  • Hva er GLN og SSCC?

Spørsmål episoden svarer på (forts.)

  • Hvilke strekkodetyper finnes, og hvor brukes de?
  • Hva er Application Identifiers?
  • Hva er Sunrise 2027?
  • Hvordan henger GS1 og RFID sammen?

Kilder

  • GS1 – GS1 General Specifications og standardene for identifikasjonsnøkler
  • GS1 – Company Prefix og prefikslista for medlemsorganisasjonene
  • GS1 – 2D-strekkoder og Sunrise 2027

Spørretimen

Les hele saken på

www.sporretimen.no/episoder/gs1-strekkoder/